Dag 4 på mc i Himalaya! En av våre venner fra Finnmark beskriver det vi foreløpig har opplevd som; «Det er som å voldta hjernen med inntrykk» Etter omlett til frokost på hotell Kinner Villa, bensin fylling nede i bakkene på vei ned mot dalbunnen til. En kar fra nord i Romerike løp rundt i

Dag 6, mandag 2 september. 2900moh Starta fra Kinner camp etter frokost. Svingte oss bortover og oppover til Kalpa. På veien opp til Kalpa testet vi ut en «ny» vei, som bare var helt fantastisk med tanke på «ville veier» Men først måtte det ordnes inner line permit for Spiti Valley for dagene fremover. Det

Vi blir hentet på Hotellet kl. 06.45 og kjørt til Delhi Jernbanestasjon. Morgen\ntrafikken i Delhi virker rolig inntil vi nærmer oss stasjonen, da er det bom stopp. Vei som er beregnet på to biler i hver retning, der er det 4 til 5 biler. Så det siste stykket frem til stasjonen blir til fots. Livet

Etter 15 dagar på hjul har vi:– [ ] Fått 16 nye vener– [ ] Tilbakelagt 2000 km– [ ] Passert 7 fjellpass og tusenvis av høgdemeter– [ ] Hatt frå 6 – 45 varmegrader– [ ] Passert ei vanvittig mengde med hårnålsvingar– [ ] Køyrd forbi 1005 vegarbeid– [ ] Fått eit par knallkjekke

En reise dit peppern gror. Tre dagarFredag Jispa – Sarchu Lørdag: Sarchu – Tso Kar Lake Sundag: Tso Kar Lake – Leh Det er gått tre dagar utan nett, men ikkje utan nye mil på Royald Enfieldane og breie smil på førarane. Frukostane består som regel av toast og omelett, av og til litt graut.

Chandrathal – Jispa. Ca 15 mil på hjul gjennom siste del av Spitidalen i dag og mange av dei på grus. Eg har blitt beordra av Per Ivar til å fortelle heim om at Ole Kristian vaska seg og sykkelen i ei elv i dag. Ingenting å utsette på stilen. Det snigla seg avgårde mellom

To dagar på Himalaya Highway gjennom Spitidalen De tenker sikkert 4 feltsveg gjennom fjella, men her får de eit innblikk Kaza – Shandrathal Vi er på full fart ( 30 km/t ) innover Spitidalen. Starta på asfalt, men det gav seg fort. Himalaya highway gjennom Spitidalen går på laus grus, over større steinar, pukk, fin

Kabo – Kaza med overnatting på Grand Dewachen Retreat Dei lokale i Spiti Valley veit å feire. Musikken ljoma over Kabo heile natta til kl 6:00. Sjølv med dobbelt sett øyreproppar så dempa det lyden berre litt. Velvel, det var tid for å stå opp og nyte soloppgangen, frukosten og komme seg på hjul innover

Mandag 28.augustKalpa- Tabo/ Spiti Valley Revelje kl 5:30, frukost og avgang 6:30. Dette livet er ikkje for pingler. No venta 18 mil med meir svingar, overheng, stup, «shooting stones» og trafikken avtar litt. Vi køyrer i smale dalsider med opprive landskap. Det går radig oppover med utallige hårnålssvingar mot nakent fjell på tofelts asfaltert veg.

Sangla – Kalpa.Dagen starta med vandring til det lokale fruktbarheitstempelet. Utskjeringane her hadde vorte sladda i USA. Interressant å komme tett på dei lokale bøndene som driv sjølvbergingsbruk i desse fjellsidene. Vel- nok slaraffenliv. Vi måtte hive oss på hjul att. Vi skulle ned att denne hårreisande vegen med det passande namnet Sangla Chitkul Road,