Reiseblogg

En magisk dag! Dagen startade med riktigt kul körning och under vägen såg vi mycket vilda djur som strövar fritt i ett landskap som befolkas av dom stolta Masaierna. En grupp zebror och en giraff fick flytta sig för oss så vi fick god lunch i skuggan av ett accasiaträd. Vi fortsatte med fantastisk körning fram till en flott safaricamp, där fortsatte äventyret med en kvällssafari och vi fick en fantastisk tur med en stor mängd vilda djur, Elefanter, Giraffer, Flodhästar och en Gepard bara för att nämna några, trött och belåten med dagen avnjöt vi en god buffé innan sovdags. I morgon fortsätter det magiska äventyret! / Roger

Endelig er vi på afrikansk jord! I løpet av dagen har deltagerne ankommet Nairobi. 8 personer som skulle fly fra Oslo fikk sitt fly kansellert og måtte fly via Paris og Rwanda før de endelig kom hit. Uten bagasje! Men vi håper den er på plass til i morgen. Trøtte, men glade for å være her, kjørte vi til plassen der vi skal leie syklene. Der ble det lunsj og en titt på syklene før vi kjørte til et shoppingsenter. Det viktigste måtte handles inn fordi ikke bagasjen kom. Det ble en tidlig kveld. I morgen starter offroadturen! :-)

Etter et par dager i Leh og flere pass over 5300 m, en dag/ natt i den frodige dalen Nubra, kom endelig finalen. Passering av Khardung La, tidligere oppmålt til 5602moh, min GPS sa 5384, men det er høyt nok det også. Temperatur og vær var på vår side, solen skinte og utsikten var fantastisk. Vel nede igjen i Leh ble våre trofaste Royal Enfield Himalayan, som hadde vist seg å tåle en usedvanlig mengde juling, levert tilbake til utleier og vi følte oss litt tomme. Som motorsyklister uten motorsykkel. Det ble i alle fall fly tilbake til Delhi, de som satt på riktig side i flyet kunne se K2 sammen med noen nesten like høye topper over skylaget. Det ble pizzalunsj i et fint kjøpesenter, vi fikk føle litt på den forskjellen som rår i India mellom fattig og rik. Den lange flyturen hjem var helt begivenhetsløs, noe som kanskje er fint når en sitter i en aluminiumstube 10000m over bakken. Nå har vi fått et par dager, de fleste har vel fått pakket ut, noen er tilogmed tilbake i jobb. Inntrykk må fortsatt bearbeides mentalt, for ikke å snakke om den fysiske jobben som må gjøres med innholdet på de velfylte minnebrikkene. Som reiseleder må jeg bare takke hele gjengen for et fantastisk godt humør gjennom hele turen, selv om alle til tider var veldig slitne. En fantastisk gjeng.

Å være gruppe nr 2, som reiser samme ruta som gruppe 1, bare dagen etter, gir noen utfordringer i forhold til å skrive blogg, særlig når blogginnleggene fra gruppe 1 er så levende beskrevet. Vi har jo stort sett de samme erfaringer og opplevelser på ruta. Her kommer noen nye betraktninger fra Roy i vår gruppe. Frokost kl. 0600 og ikke kl 0500 som planlagt. Snille turledere lot oss ligge lenge... Avreise kl 0700 Temperaturen var helt grei da vi dro fra hotellet. Vi skulle passere et pass på 5300 moh. Vi tok en lite  stopp da vi begynte å klatre oppover. På med varmere klær. Det var ganske lurt egentlig, for på  toppen  var det friskt!!! Is på vanndammer og det var snø i lufta. Da var det godt å ha på seg varme klær for oss tøffe mc- førere. Tøffe og tøffe. Når arbeiderne der oppe gikk i joggebukser og sandaler så vet jeg ikke....  Arbeidsforholdene er nok ikke bare bare for disse menneskene. Det er så synlig for oss når vi ser dette med det blotte øyet og ikke på tv. Da kan man jo bare slå av hvis det blir ubehagelig.  Det var godt å komme over toppen og ned i de varmere dalstroka. Lunsj i grønne omgivelser var godt. Selv kjente jeg på høydesyke på toppen. Hodepine og lettere kvalme kom snikende. Heldigvis ga dette seg da vi kom ned i lavlandet, hehe 3200 moh er lavlandet for oss nå.  Etter lunsj så vi frem til en fin  tur til hotellet. Snakk om å gå fem på. Veiarbeid er et stadig fenomen her i India. Over fjellet var det stopp. To gravemaskiner jobbet på spreng og for meg som lå litt bak i rekka så dette ut som vi skulle overvintre der. Men etter en

Vi var nok alle glad for at dagen startet stille og rolig med frokost klokka 07:30 og avreise 09:00. Jeg tror vi alle var slitne etter en krevende dag fra Chandra Tal og hit til Jispa. Folkene på Padma Lodge var som vanlig vennlige og hyggelige. Det var noen hunder der som også var vennlige. En stor Husky krøllet seg rundt bena til Nils og så ut til å trives. Det var også noen andre MC-turister på hotellet, 3 stk som kom fra Romania og var på slutten av sin to ukers tur. Vi startet rolig av gårde på bra veier frem til Darcha der det var Police Checkpoint. Her var det fullt opp med lastebiler, men vi klarte å snike 22 motorsykler rundt og innimellom og ende opp fremst i køen. Check Point gikk veldig kjapt og vi kunne snart kjøre videre. Det var fin asfalt videre, litt opp og ned og litt veiarbeid og steinras som vanlig. Vi krysset Himalayas lengste bro og fortsatte stigningen opp mot Baralacha la. Her var det mange hårnålsvinger og ganske trangt. Mye trafikk, men vi kom oss forbi. Det var en del veiarbeid og konstruksjons arbeid, men ikke noe hinder for våre trofaste Himalayan 411. Vi passerte en liten grønn/blå sjø før vi kom til Baralachala pass på 4850 meter. her var det fotostopp før vi kjørte videre til Camp. Det var en stor Sandslette med et høyt dropp off ned til Jama River ved siden av Camp, her var det mulighet for å rase av seg litt (en mulighet som mange tok) det var store glis og sand som sprutet i alle retninger, hos Anders så vi bare noen hvite tenner som føyk forbi. Så kom bagasjen og vi trillet «rolig» bort til Camp, fikk bagasjen og valgte telt for natten.