Forfatter: Knut de Presno

I dag hadde vi en hviledag. Først dro vi til Thiksey Monastery, et bhuddistisk kloster bygd på 1500 tallet som ligger på en klippe utenfor byen. Et interessant besøk i sol og varme. Vi dro tilbake til Leh og gikk ut på byen og spiste pizza med utsikt til fjelltoppene rundt. Pizzabesøket ble en suksess. Det var godt med noen hjemlige smaker etter flere dager med (god) indisk mat. Ettermiddagen og kvelden gikk med til litt shopping i bazarene i den livlige byen.  

Dagene går fort i svingene for å si det bokstavelig. Fredag våkna vi opp i teltene i Sarchu på 4408 moh, litt småfrosne etter natta var det herlig å smelte i sola før vi begynte på dagens etappe. Landskapet minte mer om å være på en annen planet, vanvittige sand og steinformasjoner lagde skulpturer og rare figurer vi lekte oss i både med og uten kamera. Denne dagen skulle bringe oss noen seriøse høydepunkter, der vi blant annet fikk kjøre 21 hårnålsvinger kalt Gata loops på vei opp mot passet Nakelaa La på 4950 moh. Loopsene brakte en del overraskelser i form av varierende veistandard og en del lastebiler som måtte passeres for å få kjenne på svingene. Lastebilene i seg selv minner om kjørende tivoli, full av glorete dekor, noen av dem tuter med melodier som isbilen bør misunne. De kommer noen ganger veldig brått på, så det er kjekt å ha en Himalayan som enkelt kan manøvrere seg både vekk og forbi de massive rullende tivolitionnene. På vei opp mot passet prøvde Knut seg på en snarvei der en del gikk på en liten smell, men heldigvis gikk det godt med alle. Videre gikk veien til passet Lachulung La på hele 5077 moh, dette var en høydare der flesteparten i gruppa slo høyderekorden. Etterpå gikk ferden ned til den tibetanske høysletten, høydepunktene kom virkelig slag i slag på denne vidunderlige dag. Videre gikk ferden gjennom en slags snarvei med løs sand før Knut og Helge leida oss inn på for noen etterlengta asfalt igjen inn mot den lille landsbyen To Kar Lake på 4500 moh, turens høyeste overnattingspunkt. Vi så en flokk villhester på vei inn mot landsbyen som i realiteten virket ganske forlatt. Vi kom til en enkel resort drevet av en herlig liten familie. Noen av

I dag hadde vi "sovmorgon" som man sier i Sverige. Frokost 9 og avreise 10. En årsak var at vi skulle besøke en liten skole i nærheten. Skolen lå bare et par hundre meter kjøring fra hotellet. En smilende lærer tok imot oss og tok oss til et lite klasserom der ca 10 barn i alderen 4-8 var samlet. Dette var tydeligvis en klasse der foreldrene var veiarbeidere fra Nepal og barna hadde mulighet til å få skolegang. Dette er barn som lever under svært fattige kår og hjemmet deres er oftest en pressening i veikanten. Det var rørende å høre om deres drømmer om hva de skal bli når de blir store: pilot, lege, politi, jobbe i forsvaret, lærer. Flere i gruppen hadde tatt med seg skolemateriell fra Norge/Sverige som fargebøker, blyanter osv. Det ble tatt imot med åpne armer! Veien gikk videre over det første av flere pass de nærmeste dagene. På vei oppover begynte det å regne og passet var omhyllet av tåke. På toppen var vi kalde og det var ingen utsikt. Vi var uansett stolte over å være på et pass rett under 5000 m. Vi kjørte ganske fort nedover igjen og tok en stopp ved noen telt langs veien der lastebilsjåfører kan sove og få mat. Vi gjorde det om til en norsk restaurant med lapskaus på menyen. Stemningen steg betraktelig og selv svenskene innså at nordmenn har en middagsrett på boks som er vanskelig å slå Da  vi kom fram til dagens camp hadde solen kommet fram. Vi nøt resten av dagen i storslagen natur og med åpne vidder der vi kunne utfolde oss med fri MC-kjøring langs kraterkanter og endeløse sletter. Campen ligger på 4500 m og stjernehimmelen vi gikk ut å så på etter middag var fantastisk.

Frokost 7, avreise 8. Det har blitt en rutine de siste dagene. Det er ganske varmt til å være på 4100 m, ca 12 C. Vi setter ut fra campen i to grupper, en som kjører litt raskere og en som tar det litt roligere. Reiselederen har «lovet» bedre veier enn tidligere, men det er det mange som ikke helt forstår når vi kjører gjennom dalen og opp dalsidene. Veien består av grus, store og større steiner, skifer og leire. Flere ganger kjører vi over bekker som kommer ned fjellsidene. Alle kjører gjennom dette utfordrende terrenget med bravur. Rundt oss tårner fjelltopper på rundt 6-7000 m seg, med isbreer som nesten når ned til der vi kjører. Vi kommer relativt tidlig fram til Jispa, en liten koselig by som er den siste sivilisasjon før Leh. Nå blir det 2 dager uten internett når vi krysser Himalaya og er midt oppe på denne enorme fjellkjeden. Blir det klarvær i morgen, får vi se en spektakulær stjernehimmel.

Baslägret i Tabo. Vaknar kl 07:34 till ljudet av distinkta kräkningar. Deltagare R (pat. R) har drabbats av kraftig huvudvärk, de första tecknen på höjdsjuka. Pat. R får okänd medicin av vår turguide Knut de Presno. Pat. R tillfrisknar efter frukost. Det är andningsgasernas partialtryck som styr den biologiska effekten på kroppen. Vid havsytan är lufttrycket 1 atmosfär dvs 1 bar. Halten syrgas i luften är ca 20% vilket ger partialtrycket 0,2 bar. På drygt 5.000 meter är lufttrycket halverat dvs 0,5 bar vilket ger syrgastrycket 0,1 bar. Det är orsaken till andfåddhet och huvudvärk på hög höjd. Kl 08:00 Avfärd. Resa på smala bergsvägar 3-4 meter breda. Fallhöjd på upp till 100 meter om man kör utanför vägbanan. Periodvis damning som ger hosta och nysningar. Vid längre exponering rekommenderas munskydd. Kl 10:30 Lättare lunch vid Dhankar bestående av bröd, ägg och lokalt producerad juice. Fortsatt god tillgång på proviant. Höjd 3.800 meter Viss förvirring då alla vägskyltar är på hindi. Trots vår turledare Knuts allehanda navigationshjälpmedel hamnar vi ibland fel. Som tur är har vi med oss två guider tillika mekaniker som har stor lokalkännedom. Vår turledare Knut hävdar bestämt att han har genomfört denna resa fem gånger tidigare vilket känns tveksamt. Kl 11:15 Dramatik! Deltagare T (pat. T) blir stucken på tungan av geting av okänd art. Rådigt ingripande av deltagare som ger Betapred i tablettform. Andning och syresättning god även om det inte är möjligt att höra vad pat. T säger. Jag gör bedömningen att pat. T kan fortsätta. Kl 13:45 kort stopp med förfriskningar. Kl 14:45 Enklare medicinsk kontroll av deltagarna vid Hikkim (världens högst belägna postkontor) 4.440 meter visar på gott allmäntillstånd och god syresättning. Kl 15:30 Lättare lunch i Kaza vid Sherab Food Corner innan expeditionen far vidare mot Tibber och Asiens högst belägna

Vi våknet til tunge skyer som lå som et teppe over fjellene i Kalpa. Etter en god frokost var alle klare for en ny dag. Vi satte kursen ned dalen, der en tjenestemann ventet med kjøretillatelsen vi trengte for å komme inn i Spiti Valley. Vi fylte opp tankene på alle syklene og fortsatte nedover dalen. Flere landsbyer passerte vi før oppstigningen begynte igjen. Nye daler og veier åpenbarte seg, skapt av elvens mektige krefter som viste vei oppover dalen. Vi stoppet flere ganger for å ta bilder og slukke tørsten i varmen. Landskapet ble stadig mer preget av ørkenfjell med vakre farger og bratte stup. Veiene varierte fra gode til utfordrende, men stemningen i gruppen var på topp da vi ankom Tabo. Litt slitne, men dypt betatt av naturens skjønnhet. Jeg er takknemlig for å være på tur med denne positive gjengen. Helge/reiseleder