Forfatter: Ulf Ristebråten

Etter et tårevått farvel med syklene våre i går (koker allerede noe tanker om å hente hjem en Enfield.....), startet vi dagen i dag med rafting og bading i Gangeselva. Spesielt å padle og bade i helligste elva i India. Noen i gruppa fikk atter en gang flyttet grenser. Så dusjings, utsjekking, og klatre inn i Tempo. 8 timer kjøring til New Dehli, stor underholdning. Trafikken lugger mer enn den flyter. Ved hjelp av googlemap fikk vi geleidet sjåføren til Ashokaroad og Royal Hotel. Nydelig middag servert, med redusert masalasmak.  Tia i Tempo ble flittig brukt til å gå gjennom filmer (gopro) og bilder som er tatt siste to ukene. Sliter med å skjønne hvilket eventyr vi har vært med på. Stor takk til guiden vår Ulf og lokale teamet som har fulgt oss på turen. Anbefales! Gruppa må også nevnes, herlige nye MC venner på tur. Allerede planer om filmkveld :-) Kari Mette og Knut

I dag starta vi med gårdagens fine raude og gule solnedgang i friskt minne. Vi måtte fylle bensin før vi kom av garde og drog i uordna flokk dei 750 metera til bensinstasjonen, på den turen greidde vi å miste ein av deltakarane. Men som alle ander problem vart dette ordna av medhjelparen. Første del av turen gjekk på fantastiske MC vegar der vi nærast dansa nedetter dalen. Ikkje noko særskilt å melde anna enn at det var ein fantastisk kjøreveg. Etter kvart vart det meir hol i vegen og etter kvart og VEGARBEID dette er ikje bra i India. Eit av høgdepunkta på dagens tur var få sjå kvar elva GANGES vert til ved staden Devaprayag, ei sanselig stund. No er vi komne til Rishikesh og har vore i byen (markedet) og på kveldsbønna til munkene ved Ganges, ei særleg fin oppleving. Det som var litt traurige i dag var å levere frå seg syklane og ta avskjed med dei gode hjelparene, men slik er ei god reise, til betre den er til tyngre er avskilden. Asbjørn

Dag 10 startet 04:00, lett frokost, Tempo (minibuss) kjørte oss til Chopta. 8 hester klare til å frakte oss oppover mot verdens høyeste Shivatempel (Chandrasila) siste 2,1 km måtte vi gå til fots, tross frost, glatte steiner og litt dårlig pust, hele gruppa nådde 4090 moh. Turen nedover valgte noen hest og andre egne ben. Avsluttet med en Maggie (nudler). Etter Maggien tilbake til campen for en lunsj, norsk Real Turmat.  Ett-totia klare for avreise på Enfieldene, kun par mil i dag. Full jubel i landsbyen Sari når vi ankom og parkerte, stor stas. 2,3 km og 400 høydemeter venter, noen valgte hest og et par tok det som en god treningsøkt, les Ulf og undertegnede. Magpie camp stod klare for oss på toppen. Sinnsyk utsikt utover fjellene og solnedgang. Dessverre var Paal litt fraværende med egen rammeavtale og kun hull i gulvet, stakkars. Vi andre hygget oss og avsluttet dagen rundt bålet.  Dag 11 ringer vekkerklokka 07:40. Etter frokost er det vandring på 2,3 km ned fra campen og ned til syklene, bagasje fraktes ned med hest. Gruppa rusler ned på egne ben. Etter nedkomst sliter fortsatt Paal med viskositeten i tarmen, men Dharmendra (vår mekaniker) vet råd. Lokale medisinmannen, teblader og sukker skal tygges, utover dagen ser dette ut til og gi resultater. Dharmendra imponerer igjen, da fruen og jeg fikk en punktering, 10-15 min satt vi i salen igjen. Etter ca 12 mil i salen ankommer vi Pauri, flott hotell, nydelig utsikt og en etterlengtet god varm dusj! Knut

Shivandi River Lodge er hotellet oss har overnatta på i natt. -ein merkelig plass i bushen nede ved elva der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Ankomsten var ihvertfall ikkje tilrettelagt for handikappa, da drågje gjekk delvis bratt nedover eit grovafar. Stedet var eksotisk, og kunne blant anna by på planter som kannabis, noko oss fekk grundig innføring i av stedets vert. Frokosten i dag besto seg av pannekaku og havregraut, som nok var det beste oss har fått på lang tid.  Alt går seg til i India, til og med snorkinga til min romkamerat Asbjørn. Nå er det faktisk slik at eg vaknar når han slutter å snorke..... Ellers har viskositeten på tarminnholdet endra seg til det normale, så dæ mæ går rette vegen.  Da oss i dag tidleg skulle sæla på Endfieldene våre, merka oss at det hadde vore landeveisrøvere på ferde. Bensinslangane på alle syklane var avskårne, og tappa for bensin. Vår indiske mekaniker og boy (læregutt) vart satt på saken, og etter eit overblikk og ei muntleg salve a'la Ben Redik fy Fazan, var samtlege bensinslangar samenskjefta at med medbrakt hevertslange. -Umistelige å ha med desse alltid blide og løsningsorienterte hjelparene. Ein slump bensin vart porsjonert såpass at oss kom til nærmeste bensinstasjon.  I India skjer det meste. - oss har haft fortviler som har brotna, hjul som har losna, kløtsjvaier som har sletna, punktering på bakhjul hjå undertegnede, og meier kan det bli. - ikkje rart når ein ser korleis vegane er. Plutselig utan forvarsel er asfalten borte, ja i verste fall det meste av vegbana. Du veit aldri kva som møter deg rundt neste sving. Det kan forutan alle slags rare kjøretøy, væra ei halvdau gåmmål ku, aper, lange kolonner med æsel, geiter, svin, steinras og vandrende høystakkar.  Som tidligare nevnt, det meste

I dag startet vi nok en strålende dag i 2250 meters høyde og kjørte ned en nyreristende bakke på 300 meter før vi fikk spektakulære veier gjennom nasjonalparken som etter sigende er full av leoparder. Veien gikk videre gjennom elvedaler og jordbruksområder på fine MC veier. Noe kjøring i en litt frisk kjørestil og noe for å samle inntrykk og se på omgivelsene. På veien kom vi over en feiring av starten på en hindu høytid med stort opptog av mennesker i festdrakter. lunsj i en liten hektisk by, Bageshwar. Deretter en kort tur til et fredet gammelt kloster, Baijnath, meget fint sted. Deretter enda en svingete tur til dagens Hotel i Kausani Asbjørn