Marokko 26. april 2022 dag 7

Opp grytidlig for å ta kamelbussen tilbake til hotellet. Vi hadde en flott tur gjennom sanddynene i et fantastisk lys. Ørkenen er utrolig fascinerende og vakker, men en skjønner også at det er et farlig sted. 

I dag skulle vi til Tafraout. Det var flere mulige veier dit, både safe asfalt og enduro for rampen. De fleste av oss valgte safe asfalt, men vi har 5 som trives best i sand, stein og jo mer umulige kjøreforhold, jo bedre.

Safegruppa hadde en tur på rundt 200 kilometer, men stort sett hele ruta var fin asfaltvei. Det er mange kvadrat per person og vi kjørte lange strekk uten å se hverken hus, folk eller fe. Vi lette etter et sted å spise og fant en hyggelig restaurant. De kunne ikke servere mat, men vi hadde medbrakt lunchpakke og verten hadde terrasse, kaffe, cola og vann. Perfekt match.

Landskapet vi kjørte i i dag var dels semiørken med noe vegetasjon, men også lange strekk og enorme vidder hvor det ikke var en gresstust. Kjøring i dette området kan også være risikosport ved at det plutselig dukker opp en sandfond på asfalten. Det blåser mye og sanden flytter seg raskt. Vi hadde en liten nestenhendelse, men takket være observant roadcaptain og forståelsesfull møtende bilist skjedde det ingen ting. 

Safegruppa kom ganske tidlig til hotellet Riad Les Jardines, og brukte ettermiddagen ved poolen.

Opp grytidlig for å ta kamelbussen tilbake til hotellet. Vi hadde en flott tur gjennom sanddynene i et fantastisk lys. Ørkenen er utrolig fascinerende og vakker, men en skjønner også at det er et farlig sted.

I dag skulle vi til Tafraout. Det var flere mulige veier dit, både safe asfalt og enduro for rampen. De fleste av oss valgte safe asfalt, men vi har 5 som trives best i sand, stein og jo mer umulige kjøreforhold, jo bedre.

Safegruppa hadde en tur på rundt 200 kilometer, men stort sett hele ruta var fin asfaltvei. Det er mange kvadrat per person og vi kjørte lange strekk uten å se hverken hus, folk eller fe. Vi lette etter et sted å spise og fant en hyggelig restaurant. De kunne ikke servere mat, men vi hadde medbrakt lunchpakke og verten hadde terrasse, kaffe, cola og vann. Perfekt match.

Landskapet vi kjørte i i dag var dels semiørken med noe vegetasjon, men også lange strekk og enorme vidder hvor det ikke var en gresstust. Kjøring i dette området kan også være risikosport ved at det plutselig dukker opp en sandfond på asfalten. Det blåser mye og sanden flytter seg raskt. Vi hadde en liten nestenhendelse, men takket være observant roadcaptain og forståelsesfull møtende bilist skjedde det ingen ting.

Safegruppa kom ganske tidlig til hotellet Riad Les Jardines, og brukte ettermiddagen ved poolen.

Endurogruppa fikk en dag de aldri kommer til å glemme. Reiseleder Dihle fører oss ut i en ødemark så vill, rå og varm at han selv ikke har vært med på maken. Både utfordrende og utrolig moro! Punktering midt ute i villmarken/ørkenen – hva gjør man da? Da har Anders med seg det som behøves av verktøy, og i løpet sv 50 minutter, i skyggen av et enslig tre, er vi alle på hjul igjen.

Flere ganger setter vi oss fast i sanddyner eller må snu og kjøre tilbake fordi vi ikke kommer fram. Ved en anledning kommer reiseleder Knut i fin fart mot en sanddyne, får en bråstopp og bena står plutselig rett til værs. Et C-moment av ypperste klasse 🤣

Naturen er spektakulær, solen varm og vi må drikke mye. Etter 12 mil i ødemarken ser vi et hotell og får oss noe kald drikke og en god prat og mye latter om det vi har vært med om i dag.

Om forfatteren

client-photo-1
Knut de Presno
Har bodd nesten åtte år i India, ledet medisinske team med leger og sykepleiere på fler av de store naturkatastrofene de siste årene, som f. eks. tsunamien, jordskjelvene i Pakistan og på Haiti og orkanen på Filippinene.

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.