Opp tidlig. Vi skulle kjøre 250 kilometer idag, og måtte komme i gang for å komme fram i betimelig tid. 250 kilometer høres ikke så mye ut, men i Marokko, med 14 ekvipasjer, tar 250 kilometer sin tid. Dagens etappe skulle for det meste være transport til sanddynene ved inngangen til Sahara. Alle tenkte at transportetappe betyr transport på asfalt. Det var det også, men heldigvis fant Anders noen kule snarveier, selvfølgelig på grus.
Vi startet i frodig jordbrukslandskap, hvor det var fullt arbeid på åkrene. Tok en avstikker for å kikke på en spesiell canyon, svært smal og trang, og pussige fjellformasjoner og vakre farger. På vei dit var vi innom et lite bakgårdsverksted som hadde hjulpet Anders med dekk og felg for fem år siden. Videre over en ny fjellovergang på 1265 moh, og plutselig var vi inne i et helt nytt landskap. Fra både frodighet og goldhet, hadde vi nå kommet inn i mer semiørken. Sand, stein, gresstuster og ett «parasolltre» i ny og ne. Her kom ennå en av Anders sine grusveier. Smal, svingete og akkurat passe humpete, steinete og vinglete. Helt i IA’s ånd. Vi stoppet ved en liten «gård» og fikk lov å sitte i «hagen» og spise medbrakt lunch. Kjempehyggelige folk og plass, hvor de rulla ut tepper til oss som vi kunne ute på. Super lunch.
Neste avstikker var til nok en spesiell fjellformasjon, 4-5 kilometer over ganske fast sand. Fjellet er kjent som innspillingssted for en av James Bond filmene. Veien opp var steinete og nok en utfordring for noen av oss. Men det var verd det. På toppen var det fantastisk utsikt, 360 gr. og ganske så høyt ned på den ene siden.
Etter nok en fantastisk opplevelse, begynte vi på siste etappe for dagen. Vi benyttet ennå ett av Anders funn utenom asfalt. Nå fikk vi prøvd oss også på litt løsere underlag og dels litt sand. Nå begynte vi å nærme oss skikkelig ørken, og så sanddynene i det fjerne. Det var nesten litt uvirkelig, for dette finnes liksom bare på bilder. Vi hadde kjørt over en enorm slette hvor vi ikke så noe annet enn sletta. Det var ingen landemerker å se og det var fullt mulig å kjøre seg bort. Kjøringa over sletta var morsom, og litt utfordrende.
Hotellet lå i enden av sletta og i kanten av sanddynene. Flott sted og flott beliggenhet. De som ennå ikke var mett av kjøring på litt rufsete underlag, hadde ei økt i sanddynene, som var utfordrende og slitsomt. Vælving, fastkjøring, og ymse utfordringer. Men, nok en fantastisk dag på pilotturen.
Kommentarer