Reiseblogg

Dagen startet med strålende sol og avslapning på terassen på glampingen vår. Beliggende midt i en blomsterhage og med fantastiske fjell rundt, kan det ikke bli bedre. I alle fall ikke når det ca 25 grader varmt. En lokal gutt på kjøkkenet tok oss med på en tur til dit han bor. Etter litt gange ned en vei, over en bro der vannet fosset friskt under og opp en bakke på den andre siden, kom vi til landsbyen hans der det bor 4-500 mennesker. En smal vei førte oss forbi flere små hus, noen mer enn 100 år gamle, eplehager, et fantastisk tretempel fullt av utskjæringer, og en liten butikk.  Det var veldig interessant å se hvordan folk bor langt inne mellom fjelltoppene i Himalaya. Landsbyen var til for 4-5 år siden helt isolert fra omverdenen på grunn av snø på vinteren. Vi er i en helt annen verden enn vi er vant til. Kjøringen i dag var rå. Først fin kjøring gjennom landsbyer der både kvinner og menn gikk kledd i lokale drakter med hodeplagg. Så kom et langt parti på flere kilometer der veien bare er hogd inn i fjellet. Det var flere hundre meter under oss og over oss. Det gjaldt å holde tunga rett i munnen, se framover (med noen sideblikk ut på den fantastiske utsikten ) og tute før hver eneste bidige sving.  Turen i dag kommer aldri til å glemmes. Vi fikk våre "Inner Line Permits" som behøves for kjøring i områden nær Tibet. Vi er bare noen få kilometer fra grensen. Den etappen kommer i morgen Etter en sen lunsj nøt vi utsikten fra takterassen på hotellet. Her kunne vi se fjellet Jorkanden på 6478 m og Kinnaur Kailash på 6050 m. Det siste fjellet er hellig både for hinduer og buddhister og

En dag som började med en god plan, och tempelbesök i Sarahan. Vi fortsatte enligt planen som så här i efterhand kan döpas till plan A. Rullade ut med nyinfört system för bättre flyt i körningen ”cornerman”, för tankarna till Top Gun. Tror Maverick hade blivit imponerad Med Knut alias ”Goose” i spetsen körde vi längs dalsidan i bästa Reodor Felgen anda med svängar och vidunderlig utsikt. Efter cirka  18 km spricker plan A, och det stavas Land slide. Ett ras har blockerat vägen, och prognosen är minst 4 timmars vänta innan vägen är farbar igen. Efter en kort stund får vi besked om att vi ska få passera området då vi kör mc, Plan B. Efter en knapp kilometer spricker Plan B, bara att vänta. Då startas plan C. Vi ska äta lunch där på vägen. Våra mekaniker, ”Goose” och Helge körde tillbaka till följebilen för att hämta proviant. Under tiden kommer nya besked om att vägen ska öppnas tidigare, ny plan, D… Vi ska äta när vi passerat rasområdet, som ska öppnas om en halvtimme, halvtimmen 5 halvtimmar.. Helt plötsligt utbryter full panik! Vägen är öppen!!! På ett väldigt oskaninaviskt vis hänger alla på tutorna och kön rullar i något sorts organiserat kaos där man skulle kunna tro att livet stod på spel. Detta skådespel pågår i ca 2 km. Nytt ras… Ny plan… Tror vi är någonstans i mitten på alfabetet nu… Här får ni som läsare försöka att använda er fantasi, för planerna sprack och nya kom till. Tillslut kan vi rulla ut ur rasområdet, och Goose slår på efterbrännkammaren mot en lunchrestaurang, där vi tillslut får vår  så många gånger framflyttade lunch. Mätta och glada kör vi mot dagen övernattning som är Sangla Kinner camp. Vägen dit är så spektakulär att den måste upplevas, den

Vi blir hentet på Hotellet kl. 06.45 og kjørt til Delhi Jernbanestasjon. Morgen\ntrafikken i Delhi virker rolig inntil vi nærmer oss stasjonen, da er det bom stopp. Vei som er beregnet på to biler i hver retning, der er det 4 til 5 biler. Så det siste stykket frem til stasjonen blir til fots. Livet på stasjonen må bare oppleves, ikke mulig å gjengi.Togturen opp til Kalka blir som en "transport etappe" før vi får skiftet over til "Toytrain". Den er på verdensarv listen med sine 102 tuneller, 969 bruer og snitt stigning på 3% svinger den seg opp til Shimla. Etter ankomst hotellet, hadde gruppa seg en liten spasertur bort i byen for å se på solnedgangen. Det er en spent gjeng som gleder seg til å komme på syklene i morgen.

Etter en fantastisk togtur opp fra kaotiske og crazy New Dehli til Shimla kunne vi i dag starte på det egentlige eventyret alle kom for. Dagen starta med å bli kjent med syklene vi skal ri på gjennom grønne daler, høye fjell, veier og villveier med våre trygge og trivelige guider Knut og Helge. Vi er allerede blitt litt av en storfamilie på tur med en god blanding norsker og svensker. Undertegnede kan skrive under på at dette er hel ved og som eneste kvinne i flokken føler jeg meg allerede som en av gutta. Var nok mest nervøs av alle da vi starta fra hotellet i dag, men fant fort roen til tross for en veldig heftig start i trafikken i Shimla. Venstrekjøring går greit, men mellom busser, lastebiler og hellige kyr må en være oppmerksom og konsentrert. Yoga på MC er faktisk et begrep puste inn, holde roen og fokuset er nøkkelen til den gode følelsen av å bare la seg rive med, uttrykket tut og kjør gir virkelig mening. I dag har vi alle slått rekorder på tutefrekvensen da dette er alfa omega for å komme seg frem i et land der speilet er mer til pynt for indiske sjåfører. Tut på kyr, tut for å kjøre forbi, tut for å hilse på barn og tut for alt.. rett og slett tut og kjør i praksis. Vi har kjørt både i svett sol og varmt regn, på fine veier med asfalt, veier som har rast, veier som har blitt gjørme, veier som er smalere enn smalest, men det finnes alltid en vei. Grønne daler, høye fjell, lukter, lyder og syn som ikke kan beskrives oppsummeres ikke lett. Selv trodde jeg dagen skulle bli veldig stressfylt, men tok heldigvis feil. Har ledd høyt inni hjelmen flere ganger av

Tidlig frokost og rett til en overfylt New Delhi Railway station. Her ligger massevis av barn og voksne rundt omkring rett på golvet. Her lager man mat til familien i påvente av toget de skal ta. Litt av et kultursjokk! Motorsyklene våre står klare og venter på oss høyt oppe i en vakker fjellby som heter Shimla. Hit bygde engelskmennene i 1903 en smalsporet jernbane som har 103 tunneler, over 800 broer og over 900 svinger. Toget som går der heter Himalayan Queen og er et lite søtt tog, trangt og med dobbeltseter som passer for EN normal skandinav Men det er en utrolig fin opplevelse å svinge seg oppover i Himalayaåsene i et UNESCO verdensarv-tog! Vi hang ut av vinduene og filmet og tok bilder, sto i døren og så den fantastiske utsikten og hadde god tid til samtaler og bli bedre kjent. Lunsjen var kreativ i dag. Vi hadde fått hotellet til å lage baguetter til hver og en av oss. Vi tok med smørpakker og hadde med tubeost hjemmefra. Dette fikk vi mekket sammen til et smaklig måltid på turen. Vi hadde også et lite drama da vi skulle kjøpe brus og vann til lunsjen. Toget begynte å rulle, og flere av oss som skulle bære all drikke måtte springe etter det og fikk slengt oss inn i siste liten. Synd at ingen fikk filmet det, men det kommer aldri til å glemmes. Mye latter og moro av dette Vi kom opp til Shimla ca kl 17 og tok en tur til bens rundt i byen i solskinn. Byen ligger vakkert til med utrolig utsikt der man kan se hvitkledde Himalayatopper på 7-8 000 m på dager med klart vær. Vi bor på et flott, gammelt engelsk palass. Etter en good middag ble det litt briefing om