I dag hadde vi «sovmorgon» som man sier i Sverige. Frokost 9 og avreise 10. En årsak var at vi skulle besøke en liten skole i nærheten.
Skolen lå bare et par hundre meter kjøring fra hotellet. En smilende lærer tok imot oss og tok oss til et lite klasserom der ca 10 barn i alderen 4-8 var samlet. Dette var tydeligvis en klasse der foreldrene var veiarbeidere fra Nepal og barna hadde mulighet til å få skolegang. Dette er barn som lever under svært fattige kår og hjemmet deres er oftest en pressening i veikanten. Det var rørende å høre om deres drømmer om hva de skal bli når de blir store: pilot, lege, politi, jobbe i forsvaret, lærer. Flere i gruppen hadde tatt med seg skolemateriell fra Norge/Sverige som fargebøker, blyanter osv. Det ble tatt imot med åpne armer!
Veien gikk videre over det første av flere pass de nærmeste dagene. På vei oppover begynte det å regne og passet var omhyllet av tåke. På toppen var vi kalde og det var ingen utsikt. Vi var uansett stolte over å være på et pass rett under 5000 m. Vi kjørte ganske fort nedover igjen og tok en stopp ved noen telt langs veien der lastebilsjåfører kan sove og få mat. Vi gjorde det om til en norsk restaurant med lapskaus på menyen. Stemningen steg betraktelig og selv svenskene innså at nordmenn har en middagsrett på boks som er vanskelig å slå
Da vi kom fram til dagens camp hadde solen kommet fram. Vi nøt resten av dagen i storslagen natur og med åpne vidder der vi kunne utfolde oss med fri MC-kjøring langs kraterkanter og endeløse sletter. Campen ligger på 4500 m og stjernehimmelen vi gikk ut å så på etter middag var fantastisk.
Kommentarer