Vekkeklokka ringer kl 04.00. Det er mørkt ute, og kanskje 7-8 grader. Vi er på 2600 meters høyde, men skal om noen timer stå på neste 4000 m og se utover hvitkledde fjell.
Etter frokosten kjører vi våre Enfielder noen kilometer i bekmørket opp til landsbyen Chopta. Det er en spesiell opplevelse å se 14 motorsykkellykter etter seg som perler på en snor på de svingete veiene.
Fra Chopta rir vi muldyr opp i grålysningen, og ser de første solstrålene farge de snøkledde fjellene først i gult lys til det går over til hvitt. Muldyrene tar oss til Tunganath, verdens høyest beliggende Shiva-tempel som ligger på 3400 m. På veien prates det med både med folk som har vært på tempelet og er på vei nedover, og andre som passerer oss.
Målet vårt er å komme høyere enn Shiva-tempelet. Vi vil opp på Chandrasila som på karet viser 4090 m. Olav Birkeland er den som er raskest oppe og kan nyte den fantastiske utsikten mot topper på mellom 7-8000 m. Siden kommer ve andre opp. Flere hadde kanskje ikke trodd at de skulle nå toppen. Imponerende av alle!
Gunnar har en helt egen evne til å kommunisere med folk. Nedover snapper han opp visse ord på hindi, både på guder og annet, og han hilser, etter eget utsagn, på 95 % av sikkert 1000 pilegrimene vi møter på vei nedover. Høye rop og glade latterbrøl høres. Moro at nordmenn kan skape slik stemning i en fjellside i Himalaya!
Etter lunsj i campen tar noen av oss sykkelen fatt og kjører ned til en fin landsby en halv time unna. Her besøker vi en skole og leverer litt skolemateriell til rektoren. Moro å høre elevene med få, vaklende, engelske ord fortelle om drømmer og hva de vil bli når de blir store.
Det blir en tidlig kveld for de fleste av oss. I morgen forlater vi det det høyes Himalaya på denne turen og kjører til lavere områder.
Kommentarer