Bussen passerer meg med sitt 12 tonede horn på full blås. Godt jeg er skallet, hvis ikke hadde den blåst håret ned i ansiktet innenfor hjelmen. Barna på taket henger vekselvis ut over busstaket på høyre og venstre side i det den forsvinner i en nesten ugjennomtrengelig støvsky.
Dudeli Dudeli! Våkner jeg fra en halsbrekkende drøm?
Nei! Dette er virkeligheten i det Nepalesiske trafikkbildet!
Jeg leder gruppa i dag også og mener 30-40km/t er maks. forsvarlig hastighet på disse veiene.
Obs! Sa jeg vei!
Jeg vil heller karakterisere det slik :
For det første, slikt finner du ikke i Norge….
Tørr jord som ligger som potetmel i 10-20cm tykke lag. For å si det enkelt, for en/ei med støv på hjernen er ikke dette stedet. Når vi skulle spise lunsj i dag kom kokka og banket det verste støvet av den uheldige som lå bakerst i dag.
Stein! De fleste lar seg kjøre på/over, men noen må du komme deg rundt.
HULL! Kommer så tett at du har bestandig begge hjulene i et.
Asfalt.. Det har vært, nå er det hvis vi er heldig, 5m hvor du får hvilt knærne. Stripene er så smale at to motorsykler slår speilene sammen når de møtes. Det fikk vi erfare i dag da ingen ville ut i gjørma.
Gjørme, i noen landsbyer vanner de for å legge støvet, andre plasser renner vannet fritt. Dette gjør noen områder det en mildt sagt kan kalle utfordrende. På et parti i dag stod flere lastebiler som ikke kom opp.
20cm kant for å komme opp på asfalten er ikke uvanlig, så en kan selv tenke seg hvordan sånt røyner på kjøretøy og kropp.
Nå tenker du som leser, herregud!
Men denne gruppa tenker annerledes. Noen vurderer medlemskap i enduroklubb når de kommer hjem, andre vurdere ny sykkel. Som en godt voksen kar her sa i dag. Han hadde kjørt MC siden han var 16 år og kjørt mye og mange steder, men aldri om han hadde kjørt MC i det vi nesten kan kalle mangel på vei. En annen ville ikke ha forsøkt med en offroad/fatbike tråsykkel en gang!
En punktering, et par boltebrudd og noen nedlegg pluss en avrevet skosåle hindrer ikke denne gjengen fra å kose seg.
Nå mens jeg skriver dette går praten lystig rundt bålet. Alle koser seg og alle mener at dagens høydepunkt var Vei! (eller mangel av sådan)
Vi hadde fin utsikt i dag når vi kjøre opp til en nedlagt gruve. Topper i det fjerne på både 7- og 8-tusen.
Kokka som banka støv av sistemann.
Lystig gjeng rundt bålet. Royal Enfield og dens kvalitet er ett av mange tema.
Dudeli! Dudeli! Synger i øra fortsatt og drømmen kan bare fortsette…
Jonny
Kommentarer