Reiseblogg

Da var det min tur og skrive litt refleksjoner. Det var siste kjøredagen og over Khardungla på 5606m. Vi var heldige med været, skyfri himmel når vi startet. Veien oppover var veldig bra bare noen for byggeplasser. det var litt snø på toppen og masse folk. Nedover var det masse grus og støv men fantastisk utsikt. Da har jeg gjennomført Himalaya og verdens høyeste motorsykkeltur. Jeg tok lappen i fjor høst og startet og kjør sykkel i år. Bare en velt og en punktering. Vi kjørte på all slags grus og sten og sand, alt du kan tenke deg. men er kjøreferdigheter det viktigste på en sånn tur? Ikke for meg. Ja det er tøff kjøring men det er mye mer. Det folk, dyr, mat og en annerledes standard på alt. Jeg mener det handler om mestring og det er en mentalt påkjennelse men med den positive gruppen vi hadde ble dette en opplevelse for livet. Jeg ville takke alle i gruppen som gjorde denne turen spesielt for meg. Nå er abre hjemreisen igjen som kan sikkert blir en opplevelse. Skrevet av Robert Bader

What a day Leh - Nubra So started off on my next step to the highest motorable road in the world. It started off with a slight chance of rain but no worries . It was rainy and slick as we started out. It was a bit cold but the scenery was amazing and absolutely outstanding. Going through switchbacks and small villages . Passing on coming cars and trucks with inch’s between us. Waterfalls flowing over roads causing washouts ( my favorite ) . Pick your entry and and pin it , let the water fly. Then the sky turned blue and no more rain. Wr came to a plateau / level desert area and was told to have fun , bikes ripping across the India high desert . We were able to explore and test our skills for miles it seemed . We saw Ibex, wild horses and donkeys , baboons and of course cows everywhere today. This was best day yet . This trip is not for faint T heart or beginner , but if you got a couple years under you and want to explore along with test your abilities . You need to head to India . Skrevet av Chad Clark

I dag hadde vi en hviledag. Først dro vi til Thiksey Monastery, et bhuddistisk kloster bygd på 1500 tallet som ligger på en klippe utenfor byen. Et interessant besøk i sol og varme. Vi dro tilbake til Leh og gikk ut på byen og spiste pizza med utsikt til fjelltoppene rundt. Pizzabesøket ble en suksess. Det var godt med noen hjemlige smaker etter flere dager med (god) indisk mat. Ettermiddagen og kvelden gikk med til litt shopping i bazarene i den livlige byen.  

Dagene går fort i svingene for å si det bokstavelig. Fredag våkna vi opp i teltene i Sarchu på 4408 moh, litt småfrosne etter natta var det herlig å smelte i sola før vi begynte på dagens etappe. Landskapet minte mer om å være på en annen planet, vanvittige sand og steinformasjoner lagde skulpturer og rare figurer vi lekte oss i både med og uten kamera. Denne dagen skulle bringe oss noen seriøse høydepunkter, der vi blant annet fikk kjøre 21 hårnålsvinger kalt Gata loops på vei opp mot passet Nakelaa La på 4950 moh. Loopsene brakte en del overraskelser i form av varierende veistandard og en del lastebiler som måtte passeres for å få kjenne på svingene. Lastebilene i seg selv minner om kjørende tivoli, full av glorete dekor, noen av dem tuter med melodier som isbilen bør misunne. De kommer noen ganger veldig brått på, så det er kjekt å ha en Himalayan som enkelt kan manøvrere seg både vekk og forbi de massive rullende tivolitionnene. På vei opp mot passet prøvde Knut seg på en snarvei der en del gikk på en liten smell, men heldigvis gikk det godt med alle. Videre gikk veien til passet Lachulung La på hele 5077 moh, dette var en høydare der flesteparten i gruppa slo høyderekorden. Etterpå gikk ferden ned til den tibetanske høysletten, høydepunktene kom virkelig slag i slag på denne vidunderlige dag. Videre gikk ferden gjennom en slags snarvei med løs sand før Knut og Helge leida oss inn på for noen etterlengta asfalt igjen inn mot den lille landsbyen To Kar Lake på 4500 moh, turens høyeste overnattingspunkt. Vi så en flokk villhester på vei inn mot landsbyen som i realiteten virket ganske forlatt. Vi kom til en enkel resort drevet av en herlig liten familie. Noen av

I dag hadde vi "sovmorgon" som man sier i Sverige. Frokost 9 og avreise 10. En årsak var at vi skulle besøke en liten skole i nærheten. Skolen lå bare et par hundre meter kjøring fra hotellet. En smilende lærer tok imot oss og tok oss til et lite klasserom der ca 10 barn i alderen 4-8 var samlet. Dette var tydeligvis en klasse der foreldrene var veiarbeidere fra Nepal og barna hadde mulighet til å få skolegang. Dette er barn som lever under svært fattige kår og hjemmet deres er oftest en pressening i veikanten. Det var rørende å høre om deres drømmer om hva de skal bli når de blir store: pilot, lege, politi, jobbe i forsvaret, lærer. Flere i gruppen hadde tatt med seg skolemateriell fra Norge/Sverige som fargebøker, blyanter osv. Det ble tatt imot med åpne armer! Veien gikk videre over det første av flere pass de nærmeste dagene. På vei oppover begynte det å regne og passet var omhyllet av tåke. På toppen var vi kalde og det var ingen utsikt. Vi var uansett stolte over å være på et pass rett under 5000 m. Vi kjørte ganske fort nedover igjen og tok en stopp ved noen telt langs veien der lastebilsjåfører kan sove og få mat. Vi gjorde det om til en norsk restaurant med lapskaus på menyen. Stemningen steg betraktelig og selv svenskene innså at nordmenn har en middagsrett på boks som er vanskelig å slå Da  vi kom fram til dagens camp hadde solen kommet fram. Vi nøt resten av dagen i storslagen natur og med åpne vidder der vi kunne utfolde oss med fri MC-kjøring langs kraterkanter og endeløse sletter. Campen ligger på 4500 m og stjernehimmelen vi gikk ut å så på etter middag var fantastisk.