Kjøredag 3

Vi har heldigvis med oss flere som ønsker å dele sine opplevelser på bloggen.

Randi har skrevet om dagens tur.

Kjøredag 3
Dag 6 Sangla til Kalpa
I dag skal vi kjøre fra Kinner Camp i Sangla til Kinner Villa Hotel i Kalpa. Navnet Kinner kommet fra fjellkjeden Kinner Kailash som vi har utsikt til fra hotellet.

Opp til kaffe/te kl. 06.45 før avgang kl. 07.00 – til fots. Vi tok en spasertur over elva (benyttet en lokal bru) til en landsby rett på andre siden for teltleiren. Her fikk vi en kort guidet tur gjennom hele landsbyen. Dette området er kjent for eplene sine som er av topp kvalitet, og også her var det mange epletrær. Ellers vakte et hinduistisk/buddhistisk tempel mye oppmerksomhet blant herrene pga visse utskjæringer i tre. Hele templet var dekket med utskjæringer. Veldig fint.

Tilbake til frokost 8.30 og avreise 9.30. Syklene blir justert og fikset på hver kveld, så hver dag må man vende seg til noe nytt. Noen ganger er det blitt bedre, noen ganger verre – men da fikses det med en gang.

Veiene er av variabel kvalitet. Hovedveien nede i dalen er stort sett bred – en fil i hver retning, og asfaltert – der det ikke har gått ras så det bare er grus igjen. Det er stadig partier der det foregår veiarbeid. Her er det mulig å gasse på litt og få opp farten. Jeg aner ikke hvor fort det går, da speedometeret mitt konstant viser 0 km/t. (Men tuta virker. Og det er det viktigste.) Veiene som går oppover i dalsidene er smalere. Stort sett bare en fil med litt ekstra plass ut på en av sidene, slik at to biler kan passere hverandre. Noen ganger er det veidekke, noen ganger ikke. Men veien opp til Kalpa var ganske fin, selv om den var smal.

Vi stoppet i Kalpa sentrum for å ordne med «Inner Line permits» for Spiti Vally. Dette kunne ta litt tid, fikk vi beskjed om, men det virket som det gikk greit. Alle måtte inn og bli tatt bilde av og fylle inn adresse og nærmeste pårørende i Norge på et skjema, så var vår del gjort. Jeg håper jeg aldri får se det bilde – tatt skrått nedenfra med hjelmsveis. Ikke hadde vi fått sminket oss heller 🙂

Å kjøre gjennom de mange (stadig færre) tettstedene er også en opplevelse. På disse stedene er det gjerne trafikkork. Det kan være kuer midt i veien (disse ser man overalt) eller hunder. Langs sidene går det gjerne folk. Barn vinker – og vi vinker tilbake. Noen unger vil ha en «high five», så da er det bare å rekke ut hånda. Vi ser folk på vei til/fra jobb, folk som jobber, kuer (igjen), esler, muldyr, hunder (flere av disse også), noen yak-okser og en og annen katt.

De 2 første kjøredagene kjørte vi gjennom et utrolig grønt og bratt landskap. Og det var hus på de mest utrolige stedene langt opp i de bratte skråningene. Nå er det blitt mindre frodig og færre hus, men de høye snødekte toppene begynner å titte fram.

Her i Kalpa, på Kinner Villa Hotel som ligger litt høyere enn sentrum, har vi fått noen flotte, store rom med fantastisk utsikt. Dette blir siste sted med mobildekning for oss utlendinger. Mange har dermed benyttet muligheten til å sende en hilsen hjem. Vi vil fortsette å skrive blogg, men det er ikke sikkert det blir lagt ut noe før vi er hjemme i Norge (Sverige) igjen. Eller kanskje i Leh. Vi er flere som skriver på bloggen, men vi har ikke lest hverandres innlegg, så det blir spennende lesning for oss også når vi kommer hjem.

Så langt har ingen blitt dårlig av verken mat eller høyde, men flere er blitt lettere forkjølet. Vi har vært heldige med været. I natt regnet det litt, men ellers har det vært delvis overskyet (som er bra) og sol.

Om forfatteren

Willy Myhre
Willy Myhre
Willy har lang og variert erfaring som motorsyklist og jobber til daglig som ingeniør i forsvaret. Willy har tjenestegjort i Asia, og er turleder på begge våre turer i India.

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.