BOH 26 kjøredag 3

Vi sov lenge i dag og kjørte ikke før kl9. Alle har hatt en god natt og sovet godt i de fine små hyttene.
Vi klarte oss godt på siden vi var i 2000m høyde. Men det var betydelig varmere her enn forrige sted vi overnattet.
Vriene var fine og nesten ingen trafikk og gode svinger.
Etter kort tid komm vi forbi det som vi vet Indian også er kjent for. Søppel. Over alt og ingen avfallshåndtering. Stanken av halv råtten og gammel søppel ramme oss og bak et hegn lå der i enorme mengder. Til all held var vi kjapt forbi og i nesten sving blei vi møtt av aromatiske dufte fra krydderet og noen som stod og lagde mat. De små kioske og boder var så vidt begynt å åpne imens vi suser forbi med 34km i timen.
Etter en times kjøring hadde vi stopp og klarte av oss alle de ekstra kør vi hadde tatt på. For varmt var det. Litt chokolade påfyll for litt ekstra energi, for i dag kjører vi ca 120km. Og med en gjennomsnittlig max fart på 35 i timen blir turen lang.
Varmt og tørt og sand, som minner oss på at Willy har fortalt at vi senere vil få mye mere sand og knasing i mellom tennene.
Og veiene er fine, god asfalt og fine svinger. Og høyde meterne går opp og ned for hver sving vi tar.

Flere fjellsider med varierende vegation, der det ene øyeblikk er som en jungel det neste som en ørken med kaktusser så store som elefanter. Og en liten strekning med barnåle treer som jeg tipper er kanskje 20 eller 30 meter høye.

Der ene sekundet er vi nede i en dal og neste kjører vi opp og høyde meterne stiger i takt med temperaturen. Det er varmt i dag.

Etter det som føles som et langt strek har vi pause. På en bro. Over en elv med krystal blått vann men det er ingen garanti for at det er rent. Vi spiser vår tur mat, får peanuts og chips og chokolade. Og Finn,vores svenske venn, får knekkebrød med Kalles kaviar. Alle er fornøyde. Og det var godt med en pause og få strekt benene og slappet av i rumpemusklene. For de fleste av oss har bedre polstring på våre mc’er hjemme 

Siste del av dagens tur er varm. Men veien er fin og asfalten er helt super. Tempoet settes opp tiø Franks store fornøyelse. Dette har han set frem til. Det er godt for alle å få litt vinn og luft under armene.

Vi havner bak en lastebil som kjører sakte. Og Veien har plass til bare en bil i bredden. Allikevel klarer en motkjørende bil å få presset seg forbi mens lastebilen kjører på det ytterste av kanten av skråningen og den mot kjørende bil kjører halveis oppe av fjell veggen.

Veien snur seg opp og ned fjellsider. Etter en sving er det igjen tropisk klima, hvor vannet renner ut av fjell siden og ned på et stykke som har fine belegningssten og ikke asfalt.
Igjen er vi nede i en dal og kjører over en bro med fint luse blåt vann og 2 minutter senere er vi høyt oppe og kjører et stykke hvor det er tydeligt går ras jevnlig.
Og endelig blir Veien 2 sporet. Det er føles godt og jeg er sikker på alle smiler i hver sin hjelm. Og vi kommer helt opp i 50km i timen. Godt å få luftet seg litt mere.
Men trafikken føles mere aggressive enn tidligere hvor det opplevdes som et kaos vi tilpasser oss. For tingen er den her i Indien. Det gjelder om å kommer først uansett. Er det er ikke plass til å komme forbi så lager du plass. Å komme frem flest er åpenbarte viktig 
Dem tuter og raser forbi. Og vi overtaler lastebiler og mopeder som ikke kjører så fort. I trykt tempo og på med brede veier med 2 filer. Og der var Finn borte bak meg.
Jeg slakker på farten får å få kontakt med gjengen bak meg. Men dem kommer ikke og jeg stopper og venter. Og den langsomt av alle biler tøffer forbi meg. Ingenting. Og et sekund føler jeg litt panikk over at noe kanskje har skjet. Men der ser jeg den grå hjelmen til Finn. De gule stripene på Gustavs jakke og de gule hjelmene tiø Åse og Frank. Pg selvfølgelig Vans ornagr hjelm. Da kjører vi sammen videre. Der komme Frode imot oss. For hab har set at vi ikke hang på ham. Vi fortsetter og noen få svinger etter står Mona og Steven og venter på oss. Men Willy er long gone.
Vi kjører sammen videre og der plutselig kommer Willy kjørende mot oss. Troppene er atter samlet og vi kjører sammen videre til neste overnattingssted.
Og der havner vi midt i et Indisk bryllup. Så utrolig spennende og fint å få oppleve. Med
musikk og dans og en duft av roser over alt.

Og fyrverkeri som blir satt på i det sekundet vi kjører forbi.
Nu sitter vi på felles terrasse og nyter velfortjente og tiltrengte kalde øl og collager.

Skrevet av Janne, turdeltager.