Spiti og månesjøen
Spiti og månesjøen

Det var en ganske våt morgen vi våknet i Kalpa og kjørte videre opp dalen ved Sutlej river. Vi kjørte ikke mange km før det var tørt og sol igjen. Der elven fra Spitit Valley kommer innpå var det rett oppover og terrenget endret seg mer og mer. Mange ras og 2 steder ble vi stående og vente på rydding. Vi var gjennom en militærkontroll som sjekket at vi hadde papirene i orden før vi dro videre til en liten landsby oppe i fjellene som heter Nako. Det spesielle med dette stedet et den helt runde,  lille innsjøen de har. Ca 100-150m i diameter, helt algegrønn og de påsto den var bunnløs. Det var også masse fisk som svømte der men de spiste ikke den fisken for sjøen er hellig.

Vi merker at vi kommer inn i buddhistisk område, nærheten til Tibet er åpenbar. Det er klostere og bønneflagg overalt. Veiene er bratte og det er mye dårlig vei. Rett før Tabo blir vi stående nesten 2timer og vente på rydding, det raste fortsatt småstein og grus mens de jobbet.

Overnatting i Tabo, 3300moh, om morgen gikk vi og inspiserte Tempelet der, det er både et gammelt et som er over 1000 år gammelt og et nyere, veldig flott et med sterke farger og gullmaling. Vi kjørte så opp til landsbyen Dhankar der det er en gammel festning og et tempel. Det er bygget utpå kanten av en klippe og vises fra store deler i dalen.

Vi fikk oss en lett lunsj i Kaza, en ganske stor by (relativt) før vi dro videre opp til Kibber, verdens høyeste beliggende by med fast strømtilførsel og verdens høyeste postkontor.  4200moh. Flere sendte kort derfra. Vi dro ned igjen til Kaza og fylte bensin på verdens høyeste bensinstasjon før vi dro til hotellet. Ble mye verdens høyeste i dag. Overnatting på 3650 moh.

Vi våknet til sol og første del av veien fra Kaza var veldig fin. Det føles som et månelandskap, eroderte fjell reiser seg høyt fra begge sider av dalen, noen steder ser vi snødekte fjelltopper og rett som det er kjører vi innom en liten landsby, der ungene vinker og ler.

Etter en liten kaffe og colastopp i Losar, passerer vi en politikontroll og veien videre opp mot Kunzum pass slynger seg oppover på steinete grusvei. Vi stopper på toppen av passet, ca 4600 moh, det er en bønneplass der hvor det bor en munk, før det slynger seg nedover igjen. Vi tar av hovedveien midt i en sving og kjører veien opp mot Chandra tal (månesjøen). Her får vi vår første skikkelige elvepassering også. En reiseleder viser hvordan det ikke skal gjøres og da kommer alle trygt over 😀  Våre indiske mannskaper koker Lapskaus fra boks til oss langs veien,  før vi finner campen med teltene 4140 moh, skifter klær og kjører de siste par km med vei før vi går opp til sjøen som ligger på 4290 moh. Det er satt opp skilt nå med at det er strengt forbudt å bade der, noen blir skuffet over dette. Gruppen mente det var herværende reiseleders skyld, da han vistnok badet naken her i 2014. Det ble et lite væromslag til kaldt mens vi var der og alle kledde seg godt videre for kvelden.

Det var litt grått når vi startet med litt dråper i luften men været bedret seg utover. Det var like greit, for dagen i dag har gitt oss de mest utfordrende veiene på denne turen. Vi har kjørt i elver, gjennom steinrøys og gjørmete hårnålssvinger. Ikke bare litt men mange mil. Da vi kom til Nh3 som er hovedveien til Leh, og møtte asfalt,  ble vi nesten litt skuffet….  😀

Nå er vi i Keylong, en landsby langs veien der det er litt dekning. For dårlig for bilder, men jeg antar de fleste kan få mer enn nok av det når deltagerne kommer hjem. Nå er det nok ikke mer å høre fra oss før vi er i Leh, om 3 dager.

Om forfatteren

Willy Myhre
Willy Myhre
Willy har lang og variert erfaring som motorsyklist og jobber til daglig som ingeniør i forsvaret. Willy har tjenestegjort i Asia, og er turleder på begge våre turer i India.

Kommentarer

Avatar
september 3, 2017
For et eventyr ;-). Dit skal jeg en dag ⛰

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.