KAZA 8. august og jeg har overtatt stafettpinnen med å skrive på bloggen.
Litt over en tredjedel av Himalaya turen er snart tilbake lagt og i dag var vi for første gang over 4000 meter da vi var på Kibber og skrev postkort fra verdens høyeste postkontor som ligger på 4270 meter.
Et kort tilbakeblikk: Vi landet i Dehli etter en fin flytur on time og ble møtt av våre to supre guider Arild og Erik. Kort busstur til et superflott hotell hvor det var godt å få en dusj og rett i seng.
Andre dag ble litt guiding rundt i New Dehli, en fin middag på kvelden, et par Gin Tonic og i seng for så å stå tidlig opp tredje dag (3, august). Drøye 4 timer med tog på «1. klasse» til Kalka hvor vi så tok verdens bratteste smalsporede jernbane fra 300 meter over havet opp til Shimla som ligger på 2300 meter. En spektakulær togtur som alene nesten er vært turen, over 900 svinger, over 900 tuneller og drøyt 120 broer.
Tidlig 4. august fikk vi utlevert våre følgesvenner for resten av turen, Royal Enfield Bullet 500. En kort instruksjon og jeg og min reisekamerat, Mr. Hope, rigget vår følgesvenn og vi dro rett ut på de Indiske veier….på venstre side av
veien, mere spektaktulært enn jeg har opplevd noen gang (og jeg har kjørt både to og fire hjul i svært mange land, også på venstre side). Men alle i gruppen, 11 i alt med våre to guider kom godt avgårde med Arild foran og Erik bak . Men det gikk overaskende fint fra start da alle tydeligvis har mye kjøre erfaring. Blinklys brukes ikke men horn er et must for å varsle andre at du kommer i sving og vil forbi. Noen utrolige veier med enormt med svinger og ikke for å snakke om u-svinger og hvordan det bar oppover i fjellet. Vi snakker om Trollstigen og Ørneveien, de finnes det tusenvis av her i Himalaya!!!!! Og en overaskende god standard på veiene. Men hele tiden er det deler av veien som er rast bort og stein ligger det over alt i veibanen så man må være obs hele tiden.
Men veiene vedlikeholdes hele tiden og for en stor med håndkraft, kvinner og menn og de bor i blikkskur og telt på rasstedet eller der hvor veien utvides, med spedbarn. Veimerking er en annen del som mangler helt og har noe av veien falt ut så markeres det på stedet med sten rundt rasområdet eller hullet i veien.
Etterhvert som vi kom opp i fjellet var det kriblende å registrere at det ikke er noe autovern og flere hundre meter rett ned i avgrunnen.
Etter bare noen få kilometer på veien åpner en natur seg som er helt utrolig, man blir andektig og ydmyk og det mangler på superlativer. For en natur og for en kjøre opplevelse. Dette gir motorsykkel kjøring en ny dimensjon. Vi kom opp til Sarahan, på ca. 2200 m, hvor vi ble innlosjert på et veldig hyggelig hotel med god mat og gode senger men ellers enkel standard.
5. august våkner vi til duskregn som gir så fort vi begynner å kjøre. Litt om gruppen før jeg fortsetter: En gjeng med individualister som fungerer fint sammen selv etter så få dager. Litt maveproblemer for neon inklusiv undertegnede som også la seg i går med feber men holder maven og feberen i sjakk med Paracet.
På veien ned fra hotellet har det i løpet av natten falt en «Stor» stein ut i veibanen som dekket hele vår del av kjøre banen, men alle så den og kom godt forbi. Dagen fortsetter til nytt reise mål med en natur som forandrer seg noe som gjør det vanskelig å beskrive. Vi stopper der hvor det er fine steder å ta bilder og vi har med lunch boks fra hotellet som er com si com sa, men alle blir mette. Vi oppfordres til å drikke 1 liter vann per 1000 meter og det er tøft for en som er så dårlig til å drikke vann som meg, men jeg klarer det nå i starten hvor vi er under 3000 meter. Vi kommer frem til en teltleir som også er mye bedre enn jeg har blitt forespeilet av Indian Adventure, Sangla på 2900 m. Et imponerende sted både når gjalt beliggenhet og standard. Dessverre var jeg i så guffen form med fortsatt feber at jeg gikk rett i seng.
7. august. En ny kjøredag med nye fine spektakulære veier og vi drar høyere oppover for og akklimatisere oss for de kommende fjellpassene som vi skal kjøre over.
Fremme i Tabo på 3300 m hvor nok et godt hotell venter på oss etter ca. 160 km på Bullet`n. Det fossregner på nettene men når vi skal til å kjøre så holder det opp, noe det har gjort flere netter før også.
8. august. Dagen starter med sol og glade reisekamerater… dessverre er Mia i så dårlig form at hun må kjøre med følgebilen… men smiler tappert. Vi kjører fra Tabo og skal til Kaza. Før avreise bruker vi tid idet gamle tempelet i Tabo men blir også ventende ekstra lenge grunnet ras og stengt vei. Men vi hygger oss med en Australsk herlig gjeng som skal samme veien som oss og som vi har bodd/skal bo sammen med flere ganger under veis. Vi kjører opp til landsbyen Kibber på 4200 moh. Med verdens høyeste postkontor og landsby med strøm. Vi tilbringer natten i Kaza.
9. august starter som de andre morgenene med fint vær og bra frokost før vi setter oss på syklene for å kjøre mot Spiti valley og Månesjøen, men på veien dit skal vi over det første av 5 fjellpass, Kunjom Top på 4590 m . Nå er veistandarden i ferd med å bli preget av at de bare er oppe sommer halvåret med mye grus, stein og fin støvete sand. Fremme ved Månesjøen bor vi i nok en topp teltleir og vi er så tidlig fremme så noen av oss tar syklene og kjører inn mot Månesjøen hvor vi må gå de 2 siste km. Slitsomt nok å gå i 4290 m, høyde men en fin tur er det og for min koselige rom kamerat, Thomas, så var ikke den gåturen nok, så han gikk oppover i fjellet med en helning på 30 grader opp til over 5000 m…..imponerende Thomas selv om du er den yngste og «bare» er 30 år. Stor respekt til deg og det er mye tøffere enn noen kan forestille seg. Litt urolig nattesøvn for alle da alt vannet vi drikker må ut, også på natten. Chandra Tal er nok en fin teltleir med eget toalett i hvert telt.. gode senger og varmt og godt.
10. august starter med 2-3 garder og en helt fantastisk soloppgang hvor vi etter frokost setter oss på sykkelen og kjenner varmen fra sola varme kroppen i løpet av få km. Vi tar for oss siste del av Spiti Valley. Det er vakkert og vilt og vi benytter anledning til å fylle bensin i Tandi som er siste stasjon før fjellet og Jispa. Fremme på hotell Ibex i Jispa er det middag og nattesøvn på 3270 moh.
11. august skal vi opp de virkelige høyder. Vi kjører over Baralacha på 4920 moh. Nok en dag med utrolig flott natur. Vi spiser bokse lapskaus i det fri og sjelden har den smakt bedre. Vi får oppleve noen indiske damer som har lunch og har danse oppvisning for oss på sletten. Lunchen passer fint da veien er stengt pga. av ras. Men som åpner når vi er ferdige med lunchen. Vi bor på Goldrop Camp i Sarchu som ligger på 4408 moh.
12. august. Nok en flott dag og vi skal for første gang over 5000 moh. Men på veien dit er det mange høydepunkter og fotostopp. Veien opp til Nakleia (4937 moh) har 21 flotte svinger og vi kjører over Lachulung La på 5077 moh. Lunch som skulle være i det fri ble på restaurant til stor glede for alle. Vi kjører på slutten av dagen inn på den Tibetanske høysletten hvor vi får utfolde oss off roads….helt herlig å ligge i 60 – 70 km så støv føyka står i fri utfoldelse…. Vi bor på Goldtrop Camp, den mest sparsommelige av campene så langt, men helt ok. Vi bor like ved en av verdens høyeste saltsjøer på 4500 moh.
13. august. Her skulle stafett pinnen vært overlevert til neste mann i gruppen men da ingen har meldt seg…..så fortsetter jeg og Mr. Hope som for øvrig stortrives fra sin orkester plass foran på tank vesken. Alle begynner å bli vant til mye kjøring og på til dels dårlige veier og vi gleder oss til vi er i Leh i kveld og en dag fri. Men på veien dit passere vi verdens nest høyeste kjørbare fjellovergang, Tanglang La på 5328 moh. Nydelig nedkjøring til Leh hvor dessverre også Lars har måttet benytte seg av følgebilen pga. feber etc.
15. august. Etter en deilig hviledag og to netter på Hotel Spic`n Span i Leh er vi nå på vei til Nubra Valley og Silk Raods. Dessverre etter noen få mil på veien klarer undertegnede å kjøre på vår gledesspreder Hallgeir slik at han må bli kjørt i bil tilbake til hotellet i Leh. Dets atte en stor demper på den videre ferd for min del men det er dessverre en risiko sport vi holder på med. Etter drøyt 110 km på sykkelen er vi fremme i Nubra Valley og på Silk Route Cottages. Et utrolig flott sted hvor middagen kom fra egen kjøkkenhage og gård.
16. august er det turens høyde punkt hvor vi skal over Kardung La på 5602 moh. Selv for en erfaren mc kjører så var det en strabasiøs tur og de siste kilometerne opp var det mer eller mindre vei/ikke vei. Masse militære og sivile lastebiler gjorde det ikke lettere men alle kom opp og en stor honnør til svenske Peter som sleit seg opp. Herlig Peter….du er en kjærnekar!!!
På toppen tok vi masse bilder og gratulerte hverandre og tok gruppe bilder.
Veien nedover mot Leh ble en ren fornøyelse hvor vi så Leh ligge drøye 2000 høydemeter under oss i solskinnet. Når vi kom frem til hotellet i Leh smakte en øl godt selv for en som ikke liker øl.
Til slutt: Tusen takk til dere alle som på sin måte har bidratt til at dette har blitt en livs opplevelse. Synd at Halgeir, Mia og Lars ikke fikk med seg Kardung La men som de sa på flyplassen i dag….det har vært fint uansett.
Og på veiene av oss alle til Arild og Erik: Supre gutter som har vært topp hele veien med godt humør og inspirasjon, det samme til Darmender vår fantastiske mekanikker og altmuligmann som fra å skru sykler til og ordne kaffe, få oss igjennom alle tollkontrollene i Innerline (en ny hver dag) og til slutt en stor takk til Indian Adventure for super proft opplegg….alt har fungert knirkefritt.
Kanskje vi møtes igjen….enten her eller på veiene hjemme i Norge/Sverige.
Kommentarer