Gruppe 1. Over Himalaya og ned på Silkevien. Dag 15.

I dag ventet turens høydepunkt, bokstavelig talt. Vi skulle kjøre over verdens høyeste pass på nesten 5400 m, høyere enn Mt. Everest BC. Men først var det planlagt kamelridning i denne dalen som er kjent for sine kamelkaravaner fra gammel tid. Og det var ikke hvilken kamel som helst, men topuklede baktriske kameler som trives i sanddynene her høyt oppe i fjellverdenen. Det var store smil på alle deltagerne når de duvet rundt på kamelryggen i ørkenlandskapet.

Så kom turen opp mot det høye passet. Det begynte å regne litt, og når vi nærmet oss toppen gikk det over til snø. En politimann stoppet oss og sa at motorsykler ikke kunne kjøre lenger fordi det var farlig da det hadde kommet mye snø på toppen. Reiselederne argumenterte med at vi var fra Norge og Sverige å kunne håndtere det å kjøre på snødekke, men han var ikke til å rikke. Det begynte å snø mer, og vi var kalde. Det var en reell fare for at hele passet kunne stenges, også for biler og lastebiler som til nå kunne passere. Vi bestemte derfor å la motorsyklene stå og at mekanikerne fikk sørge for å få dem over senere. Vi måtte over på grunn av fly til Delhi i morgen tidlig. Løsningen var da å haike med lastebiler og biler som kom forbi. Vi fikk plassert 8 stykker på lasteplanet på pic-uppen vår, 1 person i en stor lastebil, flere i mindre lastebiler og 3 personer i en bil mindre enn en Nissan Micra. Så gikk ferden opp på humpete veier til toppen av Khardung La – ikke på 2 hjul, men på 4 hjul. Over passet kom vi, og da vi var tilbake på hotellet hadde alle historier om hvordan det var å sitte på et  lasteplan, eller i lastebiler, og kommunisere med vilt fremmende. Det virket som gruppa hadde hatt morsom og lærerik reise som bare ble til til uten noen planlegging.

Dette var siste kvelden der alle var med, og på avslutningsmiddagen fikk alle en t-skjorte med en Enfield og en tekst om at vi hadde kjørt over verdens høyeste pass. Det kom en kommentar om at motorsykkelen nok burde vært byttet ut med en lastebil i vårt tilfelle, til stor latter fra alle.

I morgen reiser gruppa til Delhi og slapper av i varmen, gjør noen innkjøp, og forbereder seg på å fly hjem igjen. Det blir derfor ingen bloggpost for i morgen.

Takk til alle som har fult oss på bloggen!

 

Om forfatteren

client-photo-1
Knut de Presno
Har bodd nesten åtte år i India, ledet medisinske team med leger og sykepleiere på fler av de store naturkatastrofene de siste årene, som f. eks. tsunamien, jordskjelvene i Pakistan og på Haiti og orkanen på Filippinene.

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.