Kl 4 midt på natta var det ut av køyen og tannbørste i kjeften på med alt det varmeste vi hadde av klær og ut på tur.
Vi skulle på fjell tur. Og se tempel.
Bussen vår kjørte oss de små 4 km opp til der hvor resten opp til templet startet. Det var helt tydeligt hvorfor vi skulle starte tidlig. Vi hadde selvsagt fått i oss litt grøt og chai før vi kjørte avsted.
Men der var mange mennekser allerede. Vi kunne velge å gå opp. Ca 4km eller på hest eller muldyr. Dem fleste var en av de firbeinte.
Det var for noen første turen på en heste rygg og det blei også siste sa han som jeg tror er alders president i gruppen vår, uten at jeg vet med sikkerhet
En laaang tur med sadler uten polstring og av uforklarlige årsaker skulle krukkene absolutt gå helt ute ved ytterste kanten hvor det gikk langt ned. Laaangt ned!!! Og høyt opp på en heste rygg. Bare for at det er helt tydeligt.
Men vell opp var der et lille Tempel. Og en masse folk. Alle som skulle inn i templet måtte ta av seg sko, så det gjorde vi, Finn og jeg. Finn klaget litt på at det var kaldt. Men han hadde kun 1 par tynne strømper på. Men vi komm inn, plinget med en klokke uten å egentlig vite hvorfor. En munk ville vi skulle ofre penge men som dansk og svensk skjønte vi ingenting!! En guru eller over-munk i fin aubergine farget frakke og turban sa noe til oss og smurte noe gult i pannen på oss. Jeg tror vi fikk noe lykke med på veien.
Og så var det en km opp tiø tippen av poppen. Før stien der startet var det et kommersielt virvar av boder der solgte alle mulige ubrukelige souvenir.
Starten gikk og 1 lille Kilometer burde vøre overkommelig. Og vi vandret glade avsted, og med fult mod. Et kort smalt stykke hvor det gikk mange hundre meter NED!!
Stein belagt trapp eller sti opp. Noen steder var der ikke noen stein andre steder var dem sklidd litt ut og ujevne steg.
Og luften blir gradvis tynnere. Og vi puster og samtalene blir kortere og etterhvert helt fraværende.
Et par pauser underveis. Nu er vi der snart, siger den yngste av de 2 som går sammen. Men nei da, flere hårnåle svinge og mere slitasje på begges allerede slitne kneer..og 1 time senere….eller kanskje 1,5 time. Ingen har set på klokken.
ENDELIG!!! Vi er oppe. Vi smiler. Vi puster og stønner og er så fornøyde med oss selv. Tar et par steh frem i mellom menneske mengden og der sitter Gustav Og smiler. Han får en klem og vi går litt videre og der sitter noen av dem andre fra gjengen og er overrasket over at Finn og jeg er kommet opp. For vi har dårlige kneer begge to. Med Finn hadde delt noe av sin smertestillende med meg før vi satte oss opp på de gamle hestene.
Og så skal der taes bilder til den helt store gull medalje. Alle er glade og smiler og noen feller en tåre av glede.
Andre har valgt op bli og se på templet og opplevd det. Noen er på vei ned igjen.
Nedstigningen fra toppen er hård. For kroppen og kneer. For alle. Også for Gustav som har gått hele veien fra bunnen og ikke tatt hest opp. Og for flere andre. En kjenner en har en kropp og vi kommer sikkert til å bli minnet på det de neste par dagene.
Men én uforglemmelig dag på alle og flere måter fir hver og en av oss.
Mc turen car kort. 30km. Og til ennå en liten gemt perle. Og vi skal spise fisk. Ikke curry eller dal eller kylling. Men fisk. Det blir aldeles fantastisk å få litt variasjon i kosten.
Skrevet av Janne, turdeltager.
Kommentarer