Det blei tidlig kveld for de fleste i går. Men ny dag og frokost kl7 på det beste og fineste sted vi har vært så langt. Og så oppmerksomme husverter.
Noen var på vei til skole var veldig interessert i å vinke å prate med oss og fortelle hva dem het og hvor gamle dem var.
Det virker som at barn her i India «samler» på hvor mange på fine mc’er med bleike utlendinger vinker til de som barn i Norge samler på Pokemon kort.
Ny dag og ny tur og igjen er vi på veien. Naturen er på mange måter litt monoton men like vakker på samme tid.
Vi stopper og brått stopper en bil og ut velter noen unge mennesker og smiler og ler og er så glade og overveldet over å få hilse på oss og skal filme og ta selfies med oss og ypu tube og greier og greier og greier. Over alt er mennesker glade for å se oss og interesserte i hvor vi kommer fra. Smiler og ler og evig takknemlige. Og vi har har reddet dagen til noen for å bare si hei og ho. Dejligt at der ikke skal mere til å glede andre 💖
Vi kjører igjennom en del byer med trafikk og store busser og biler i vildskap (som i veldig mange). Vi stopper og dem er flere ganger kun 10 cm fra oss. Men vi behersker den indiske måten å kjøre på ganske greit. Men fortsatt utfordrende på et usedvanlige spennende måte.
Sand vei og igjen havner vi midt i en ørkenstorm og sand sniker seg inn alle mulige og umulige steder i hjelmen, i mc klærne, i sko og sikkert helt inn i trusene.
Vi er støvete og det kjennes som vi ikke har vært rene på 2 uker.
Vi ankommer vårt overnatting sted og blir tatt i mot med en drink som viser seg er ny for alle. Limonade med sukker og….SALT!!! SALT, dere. Det er helt grusefultog udrikkeligt. Det er sikkert Sundt og cleansende og detox effekt og alt muligt bra. Men jeg tror vi klarer oss uten.
Nu er det fyret opp i bålpannen og mat ute på den fine terrassen.
Skrevet av Janne, turdeltager.
Kommentarer