Alle har fått en god natt søvn og etter en god frokost kjører vi avsted i en god og passende Temperatur.
Byen vi har overnattet i er ganske stor. Og våknet opp og der er liv og leben i gatene. Og trafikk. Vi har snart alle svart belte i å manøvrere godt i den, for oss, hektiske trafikken. Og henger oss på bakhjulet på hverandre og kommer i samlet flok ut av byen.
Vi tar en korr stop for å ta bilder av de snø klarte fjelltoppene og nyter synet. Men rundt første sving rammer eimen av søppel oss brått. Og vi ser igjen hvordan man håndtere det her i India. En halv fjellside er gjort om til avfallsplass. Det setter ting hjemmefra i perspektiv, hvor vi sortere alt, har sugerør i pap og tre skje til yoghurten.
Opp og ned fjellsider. Et kort stopp for å ta bilder av et av de utallige små templene der finnes langs veien.
Igjen fine veier. Og breie de fleste stederne. Vi kjører i dag en rute hvor der ikke kommer mange turister…eller trafikk. Et par ubdvike manøvreringer for å ikke kjøre ned en flokk med geiter og dems hyrde. Og videre går det.
Mindre boder enn tidligere hvor mennesker sløvt venter på at noen skaø komme og kjøpe samme type potetgull som naboen selger eller en eller annen guru har en souvenir kiosk med allverdens ting og tang med ansiktet sit på.
Etter noen timer kommer vi til en elv og på andre siden ser vi ret over på Nepal. Og tar bilder igjen.
Vi følger elven og koser oss med relativt fine veier og så godt som ingen trafikk. Det føles stille og godt å ikke høre den konstante tuttingen fra biler og mopeder.
Kommer igjennom mange små samfunn og bygder hvor tiden ser ut til å ha stått stille. Tankene går rundt at dem sikkert er 100% selvforsynt og ikke har noen kontakt med resten av verden. Kanskje en av de tar en tur med wn lokal bus til mere urban strøk, en gang i året, og selger kurve eller nor annet selv produsert produkt.
Vi gjør stopp og får lunsj et sted hvor der er varme kilder. Dem lukter svovel og er samme grøn fargen som en Smaragd. Dem kommer dypt nede fra.
Kuer, geiter og mennesker der hviler seg i skyggen. En hund gnakser på et dødt dyr, der har ligget veldig lenge.
De siste 30km går brat opp over. Autovern er en joke flere steder. Betong blokke der er 40cm høye og med 2 meter avstand. Enkelte steder er den bedre og andre igjen helt fraværende. Og fjellsidene under oss er bratte og høyere og høyere.
Strek med bare sand, stein, vann og kun en halv vei, møter oss konstant. Og utfordrer på den gøyale måten.
Og vi kommer høyere opp. Gjør en kort stop i 1850 meters høyde for å ta noen bilder igjen. Videre!
Veien snur seg og av en eller annen mystisk grunn er Autovern en saga blot. Det finnes ikke.
Et sted sitter mennesker på hug og hakker stein i mindre biter med en bite liten hammer. I flip flops.
Og Veien snur seg videre og det killer i magen. Så vidt en tør ta en kjap titt ut over og nyte utsikten.
Endelig en by og ingen bratte fjell sider hvor der er flere 100 talls meter NED!
Nå sitter vi på hotell Milam Inn, nyter en kald øl og ser utover den fantastiske utsikten med høye fjell og skyer og ser ned på siste byen vi komm igjennom, hvor husene har de fineste pastel fargene.
Skrevet av Janne, turdeltager.
Kommentarer