Dagen startet for min del i en ramme av edelt porselen, noget påvirket av uvant krydder og mat. Flere andre melder om uvanlige lyder og mye aktivitet i nedre regioner. Enda ingen av oss som det har gått galt med gatelangs, og godt er det. Klokken 0700 dundret 17 Royal Endfield’s ut av hotellets bratte innkjørsel. To mekanikere, to eminente turledere og tretten gladspente motorturister. Disen hang over dalen og vi kunne se noen snødekte fjelltopper mot nord. Vi har fått refs for å ikke tute nok og ikke drikke nok vann- dermed hadde flere «chugga» en liters flaske før avstart. Fem minutter senere, under bensintanking nedi lia – var vi flere som måtte late vannet langs veien. Dette preget resten av dagen, og på et tidspunkt tror jeg vi var såpass samkjørte at vi stod ti stykker bortover på rekke og rad. Heldigvis finnes det innretninger for damer, slik at man slipper å flekke ræv i grøfta på udannet vis. Landskapet i dag var helt annerledes enn tidligere; goldt og steinete, ruvende fjell som minnet om Grand Canyon og med den gråbrune elva brusende rett ved siden av oss eller noen hundre meter under oss. Masse serpentinersvinger opp og ned i de steile fjellsidene. Nyanser av brunt, beige, grått. Fin asfalt, dårlig asfalt, hullete asfalt, grusvei, steiner og sand i god blanding. To filer eller to meters bred vei. Stein på størrelse med kokosnøtter midt i veien fra steinsprut, og en gang nesten i hodet på karen foran meg – englevakt… Morsomme og oppmuntrende gule skilt langs veien i variable former. «Your curves Are beautiful, mine Are risky». «Better arrive late than be a late Mr.» «If you Are Married, divorce speed» og mange flere gullkorn. Digg lunsj i landsbyen Nako (medbragt pakke fra hotellet) på 3600 moh. Rett etterpå ble det rappoertert at vi var over 4200 moh i en sving, så nå begynner det å lukte fugl! Langs veien, midt uti huttiheita og i over 35 grader i skyggen, møtte vi også stadig veiarbeidere. Ofte kvinner i full sari og sjal, med små, stakkarslige hammere, eller spader og brett fulle av stein. Ikke drømmejobb! Slående også å se at «alle» innfødte her er på mobil, selvom de bor i et plastskur i steinrøysa langs veien. Godt å komme fram til hotellet i Tabo etter ca 180 km i dag. Noen ruslet litt i landsbyen, besøkte et over tusen år gammelt buddhistisk kloster, andre tok cowboystrekk eller kikket over film og bilder fra dagen. Vi har visst nesten tangert grensen til Kina idag, tenk det. Alle har vi superlativer å komme med under kveldens «debrief» og vi må klype oss i armen- Tenk at vi er HER, og får oppleve alt dette eventyrlige! Nok en fantastisk dag, med sol. Vi gleder oss til fortsettelsen. (Skrevet av Anne)
Kommentarer