BOH 26 Kjøredag 7

Vi kjører tidlig idag. Kl 8. Vi har en lang tur foran oss. 200km skal tilbake legges. Temperaturen er ok men litt kjølig fra morgenen.
Men det blir fort bedre men ikke så varmt som de foregående dager.
Svingene ligner de Vi allerede har kjørt. Asfalten er fin, ihvertfall først på ruten. Og vi ruller derud av.
Et lite stop for å strekke ben og en chokolade og videre igjen.

En periode er det fin 2 sporet vei men inn imellom er det gruse og litt hullete og litt off road kjøring.
Mona har en near to death opplevelse da hun blir overhalt I en sving og bilen er så nærme at hennes side speil skraper hele bilens side. Vi tar en kort stop og sjekker at Mona og mc er ok. Det er de heldigvis.
Og så er der kø….igjen….men vi kjører forbi. Det er utfordrende for veien er humpete og hullete og mange stein. Der har gått en gigantisk skred og bilene og bussene må heeelt ut til kanten. Vi holder stille, flytter litt på oss så en buss kan kjøre litt frem, en rykke litt og så litt frem, en halv mc lengde frem, så en mere,bussen kan kjøre og bilen og vi er videre.
Men bussen vår med bagasjen og maten som vi snart skal spise, havner i den uendelige lang kø.
Vi ta en stop kjøper bananer og peanuts og noe å drikke. Janne gnasker hurtigt 2 bananer og en pose peanuts og drikker en flaske med coconut water, men må betale høy prise for det senere og det som føles som midt på åpne stor trafikkert vei er magen ikke samarbeidsvillig og lever sit eget lov. Det går bra og ingen skade er sket  Men noen kilo lettere og langt bedre form er hun klar til å fortsette turen.

Flere etapper på ruten idag er stein og grus og humpete, og noen steder og mudret og vått sand og jord.
Men Asfalten er stort set fin.
Det blåser plutselig mens vi kjøre oppover. Neste sving litt læ men så vinn igjen. Og nu kjører vi opp. Temperaturen faller hurtigt og de fleste merker at dem ikke tok på seg ekstra klær ved siste stopp.

Trafikken har endret seg markant i dag også. Vi kjenner at vi har været på «landet» og nu er kommet til mere urbane strøk. Mye mere tutting, det er viktig å få kjørt forbi andre, som gjaldt det livet. Og dem kjører tett på. Både de som kjøre samme vei som oss, men så absolutt også dem som kommer imot oss. Og det kjøre med den hvite midt stripe UNDER bilen praktiseres igjen to the maximum.

Nå men, vi skal avslutte dagen i høydene. 2500meter oppe. Og det er langt og blir gradvis kjøligere og kjøligere. Og der kjører vi plutselig forbi en camp med masse telte. Men vi skal heldigvis ikke være der. For nu er det kun 14 grader.
Litt lengere og vi stopper. Et skilt viser at vi er fremme. Men der er ingen innkjørsel. Willy og mekanikeren prater sammen, tydeligt forvirrede. Dem fræser litt frem og tilbake for å finne er sted det går å kjøre inn. Ingenting. Absolutt ingenting. Vi har funnet en gaaaamel steinbelagt trapp fra det forrige århundre men det skal vel gå an å kjøre ned hvor vi skal være. Mekanikeren tar en telefon og snart er det åpenbart at vi må tråkken ned den vanvittige lange og ualminnelig dårlige trappen. Men der nede er der riktige hotell rom.
Her skal vi sove i natt.

Skrevet av Janne, turdeltager.

Om forfatteren

client-photo-1
Willy Myhre
Willy har lang og variert erfaring som motorsyklist og jobber til daglig som ingeniør i forsvaret. Willy har tjenestegjort i Asia, og er turleder på begge våre turer i India.

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.