Vi startet fra Kaza i morges etter en litt urolig natt. Mange kjenner på høyden nå og noen sånne ekstratak etter pusten om natta.
Dette er nok dagen med de mest horrible veiene og broene på turen så langt, nesten en hel dag med skikkelige utfordringer – og skikkelig gøy!!
Et uendelig antall U-svinger med innebygde fallgruber, 300 meter rett ned utenfor, sinnsyke jeep- og lastebilsjåfører i begge retninger – det skjerper sansene!
Den som ikke blir en vesentlig bedre gruskjører etter denne turen er det ikke håp for 😀
Selv om det er veiarbeid overalt er behovet enormt. Fjellene her er jo bare løsmasser og det blir mye ras og skader.
En regnskur la litt demper på humøret midt på dagen. Det var såpass at vi tok på regntøy, men heldigvis ga det seg fort. Oppe på de 6-7000 meter høye toppene rundt oss kunne vi se at det snødde som bare fy.
Vi er slitne, men vi har jammen sett og opplevd mye flott i dag!
Noen høydepunkter:
– De flotte kjegleformede steinformasjonene nede langs elva.
– Chicham Bridge, Asias høyest beliggende bro på 4100 moh. Du skal ikke være alt for høydesvak når du kjører over den broa og ser ned i juvet…
– Kryssingen over en delvis sammenrast bro over elva
Arild tok en sjefsavgjørelse og ignorerte glattskiltet som klart og tydelig varslet omkjøring.
Det gjorde at vi fikk en morsom og temmelig vrien kryssing over en ganske sliten bro over elva, for på den andre siden var det sperret av en grushaug og en traktorgraver.
De første som prøvde seg fikk en skikkelig test på gruskunnskapene og balansen, de som kom etter fikk det litt lettere fordi våre eminente indiske hjelpere ryddet og ordnet.
Vi tok av mot Chandratal på en vei som om mulig var enda verre (morsommere 😉 ) enn tidligere på dagen.
Hvordan de klarer å kjøre vanlige personbiler inn hit fremstår som litt av et mysterium.
Planen var å ha deilig lapskauslunsj litt borti veien der, men følgebilen kom aldri.
Etterhvert fikk vi høre at to lastebiler hadde smadret hverandre oppe i krysset og sperret trafikken. Da lot vi DE styre med det og dro bare videre og ankom teltleiren i Chandratal ganske tidlig.
Igjen hadde Arild og Svein Erik prøvd å skremme oss med at vi skulle ligge i 2-mannstelt osv osv, og igjen var selvføgelig sannheten at det er GLAMPING så det holder.
Vi ble traktert med omelett og varm drikke når vi kom fram, så tok vi heller lapskausen til middag!
Vi tok en liten sving opp til den hellige Chandratalsjøen før middag. Vi var ikke alene der for å si det slik, en mengde indere vandret langs bredden.
Det er strengt forbudt å bade i sjøen og ryktene vil ha det til at forbudet ble innført etter at Knut de Presno kastet seg splitter naken ut i sjøen for noen år siden 😀
Derfor er det en populær øvelse for inderne å gjøre armhevinger ved bredden for å kunne dyppe fjeset i sjøen uten å tilsmusse den (ytterligere).
Tid for litt debriefing ble det også før middag
Den eneste sorgen i dag var at vi ikke fikk se en eneste snøleopard, dette må Indian Adventures fikse til neste gang!
Skrevet av Marius
Kommentarer