Endelig. Etter flere dager uten MC kjøring var vi mer enn klare til å kjøre opp i fjellheimen. Det var spenning og usikkerhet til det siste om hvilke sykler som ville komme frem til oss og når.
Vi tok avskjed med Leh og sette kursen mot Khardungla, turens første fjellpass. Våre godt brukte Royal Enfield 411 brakte oss stødig oppover mot de snødekte tindene.
Etter oppvarmingen i indisk kjørekultur og veistandard på første del av reisen, ble vi gledelig overrasket over veiene i fjellet. Vi passerte mange arbeidslag som jobbet med å utbedre veien så det virker som om myndighetene her ønsker å vise at dette er et område de prioriterer militært og sivilt.
Da vi nærmet oss toppen ble vi møtt av en vei som var brosteinsbelagt, og noen svinger senere kunne vi stille opp syklene og lade kamera-fingrene. Som de andre tilreisende ble passeringen på 5400m behørlig markert.
Et lite skår i topp-tilfredsstillelsen var at relativt mange hadde kommet seg opp ved hjelp av tråsykkel og egne ben. Denne trafikkene var muliens noe større enn vanlig da det snart arrangeres et fjellmaraton i dette området. En rask spørreundersøkelse i gruppen avdekket at ingen kunne tenke seg å bli med på dette….
Nedstigningen fra Khardungla ble like spektakulær som oppstigningen. Selv hjemlands-patrioter og nasjonalromantikere må innrømme at gamlelandet ikke kan matche dimensjonene i dette fjellriket. Vi ble ikke mindre imponert over høyden på fjellene da vi lot blikket falle nedover. Hundrevis av meter lenger nede kunne vi skimte bunnen av dalen, og motivasjonen til å holde seg på veien ble om mulig enda større.
Vel nede i dalen var det tid for lunsj og en pust i bakken med noe høyere oksygennivå.
Tilbake i salen satte vi kursen for dagens hotell, Laharimo Noth, i Nubra Walley. Denne dalen fører forøvrig mot K2 i Pakistan, men dit skal vi av flere grunner ikke på denne turen.
Gjengen er veldig fornøyd med dagen og ser frem til mer av det vi ønsket oss med denne turen. I morgen venter flere høy pass på vår vei til Sakti.
Mvh. Thomas
Kommentarer