Kjøredag 10
Dag 13 Tso Kar Lake til Leh (156 km)
For de aller fleste, om ikke alle, var nattens overnatting på 4600 moh den høyeste noen gang, og de fleste sov nok til og med ganske godt.
Veien videre til Leh var av god kvalitet – sammenliknet med hva vi har kjørt på tidligere, og kilometerne gikk raskt unna. Strekningen fra campen ut til hovedveien var litt mer variert, med noen skikkelig dumper. Ulrik fikk en liten bulk i felgen etter å ha truffet en sånn dump litt for hardt. Men, «no problem». Her var det bare å finne fram hammeren og rette ut bulken, og så kunne vi kjøre videre.
Og turen videre gikk over verdens nest høyeste pass, Tanglang La (5328 moh), hvor vi gjorde et kort stopp. Gode veier opp mot passet og høy fart sammen med lav temperatur, gjorde at vi måtte kle oss litt ekstra. Men så ble det varmt igjen med en gang vi kom litt ned i «lavlandet». (Leh ligger på 3400 moh.)
Gode veier til tross, fikk Joachim og Rolf seg en liten overraskelse ifm en forbikjøring. Asfalten til høre for bilen (India har venstrekjøring) så fin ut, men viste seg å være litt ujevn. Joachim fikk seg en liten flyvetur over en hump, og i det han landet kom en hump til. Rolf fulgte like bak og foretok samme manøver. Lurer på hva føreren av bilen tenkte.
Så fikk vi en ny punktering. På et bakhjul igjen, men denne gangen var det ikke Espen sin sykkel. Espen hadde derimot kast i forhjulet, men «no problem» om han kjørte over 60 km/t.
Det er mye militær aktivitet i området, og også i dag måtte vi gjennom en kontrollpost. Vi kjørte også gjennom en ca. 4 km lang militær leir før vi kom til Leh.
Vel fremme ved hotellet fikk vi slappet av litt og tatt en dusj før en sen lunsj.
Det har gått med noen Paracet de siste to døgnene, men bort sett fra det har alle tålt høyden bra.
TI. 17:35
Randie Emmaus
Dag 14 Leh
I dag kunne vi sove lenge. Frokost var ikke før kl. 09.00. Men dessverre ble søvnen avbrutt av bønnerop fra Minaretene kl. 04.30. Vi er nå i et muslimsk område (i tillegg til buddhistisk og hinduistisk og kristent).
Dagen i dag var til fri disposisjon. Vi var 12 stykker som dro ut til «Thiksay Monestary» ca. en halv time fra Leh. Turen ble tatt i minibuss, ikke med MC. Syklene vi har brukt fra Shimla til Leh er nå parkert, og vi får nye sykler i morgen som vi skal bruke over fjellet til Nubra Vally.
Vi vandret rundt på klosteret i nesten 2 timer, tok bilder, snakket med noen munker og shoppet litt suvenirer. Jens og Gunnar ble invitert inn på kjøkkenet av kokken og fikk servert smør-te, te med salt smør. Skal visst nok ha smakt veldig godt. Det gamle biblioteket var stengt, så det fikk vi ikke sett.
Av De 11 som ble igjen i Leh, var det flere som besøkte en barberer og fikk tatt skjegget og fikk hode- og nakkemassage – til litt ulike priser. Noen betalte 100 rupi (ca. 14 kroner), mens andre betalte 500 rupi (ca. 67 kroner). Noen er knapt til å kjenne igjen. Og så har vi fått gjort unna litt shopping. En bok med mange av veiskiltene en ser langs veiene i India var populær. Dette er ikke fartsgrenseskilt eller varselskilt, men små slagord som «After drinking whisky driving is risky» eller «Any idiot can run but it takes a special kind of idiot to run a Marathon». Kart over området var også populært.
Til lunsj ble det pizza på «Il Forno Restaurant». Alle var klare for noe annet enn Indisk mat. Og noen var sugne på en røyk. Egentlig var det røykeforbud på restauranten (og hele området), men «no problem», kelneren snudde bare røykeforbudskiltet.
Etter lunsj fant Espen og Randi, med hjelp av Bjørn, endelig sin første geocache (www.geocaching.com) i India, rett ved Tsemo Gompa. Det er ikke mange av disse i India, og kun den ene her i Leh.
Torgeir med fler har fått tak i spesial bestilte t-skjorter, med en Royal Enfield og teksten «World’s highest motorable road» på. Mens Anders og Helge har brukt tiden til å fly på flere av toppene i området. Hver topp har sin egen Stupa eller Gompa.
Det blir en tidlig kveld i dag, for i morgen må vi opp med bønneropene.
Randie Emmaus
Kjøredag 11
Dag 15 Leh til Nybra Vally (170 km)
I dag måtte vi opp grytidlig. Frokost 05.00 og avreise 06.00. Nye sykler hadde ankommet i går kveld, så nå var det bare å velge seg en som så grei ut, og prøve å få festet all bagasjen. Hovedbagasjen står igjen i Leh, og vi har bare med oss det mest nødvendige. Vi har også ny følgebil, og denne har kun plass til små ryggsekker. Noen tok all bagasjen på sykkelen.
MC-mafiaen i området tvinger folk til enten å betale for å bruke egne sykler, eller betale for å leie sykler. Begge deler koster like mye. Våre sykler skulle tilbake til New Delhi, da neste Indian Adventure tur, det beste av Himalaya, starter snart.
Alle de nye syklene ble levert tomme for drivstoff, så det første vi måtte gjøre var å stoppe ved en bensinstasjon. Så var det ut på hovedveien ut av Leh. Det er en firefeltsvei, så det går ganske fort. Vi kjører på rekke og rad i to separate grupper. En liten hvit kombibil kom i god fart på utsiden av oss, før den plutselig vrengte inn til venstre for å stoppe. Rett foran nesa på Roger som måtte bråbremse. Sand oppå asfalten førte til at han gikk rett i bakken. Heldigvis skadet han kun en hånd, som hovnet ganske bra opp, og et par fingre. Sykkelen klarte seg også, med kun en knust frontlykt. Roger var klar til å kjøre videre, mens våre guider mente han burde ta en tur med følgebilen. Men siden følgebilen alt hadde kjørt til kontrollposten ved Karu, endte han opp med å kjøre selv likevel.
Noen kommentarer på de nye syklene: Noen har bedre motorer enn de gamle pga innsprøyting, men de virket daffere og fusker hele tiden. Og alt rister. Speilene rister så mye at det er vanskelig å følge med på de bak. Men det folk er desidert mest misfornøyd med er tå-hel-girsjalteren. Hel-sjalteren er alt for lett å komme bort i, bl. a. når man står, og plutselig har man satt sykkelen i fri (på de mest upassende stedene) eller man har et annet gir enn man tror.
Jeg har endelig fått et fungerende speedometer, men noen har plassert et GoPro-feste midt på, så jeg ser ikke hastighetene mellom 40 og 120 km/t.
Det har vært få tekniske problemer i dag. Roger hadde litt problemer med sykkelen opp mot passet. Den ville rett og slett ikke gå, så luftfilteret ble plukket ut. Det er så tynn luft på 5000 meters høyde, så det skaper problemer for motoren. Ulrik hadde nok en gang problemer med felgen på forhjulet. Denne gangen var hele greia skjeiv, så sykkelen ‘woblet’, og den holdt på å dra ut i svingene.
Før vi begynte på oppstigningen til dagens pass, Wari La (5312 moh), kjørte vi forbi en mur med påskriften «When going gets though …». Dette ga flashback til kjøredag 8 og elvekryssinger der. Hva kommer nå? I dagens turbeskrivelse var det nevnt elvekryssinger. Og det var noen elvekryssinger, men disse var helt greie å passere. Men det siste partiet opp til toppen av Wari La var utfordrende med mye løs grus og rullestein. Flere av oss sleit med å komme opp her. Syklene hoppet og spratt; en spratt inn i fjellveggen på venstre side, mens en annen holdt på å sprette utfor kanten på høyre side. Og noen fikk hjelp til å komme opp. Men det gikk bra – både med folk og sykler.
Turen ned fra toppen gikk pent og pyntelig i første gir. Etterhvert ble veien litt bedre så vi kunne gire opp. Medbrakt lunsj fra hotellet ble inntatt ved en koselig liten elv. Vi hadde fått med oss noen brødskiver, et egg, litt kjeks, en banan og en kokt potet. Poteten min ramlet dessverre i elva.
Veien videre, etter at vi var kommet ned fra fjellet, men før vi kjørte inn i Nubra Vally, var helt fantastisk å kjøre på. Det gikk slakt nedover, med fine svinger. På høyre side var det brunt fjell, mens det på venstre side var grønne busker og trær. Vi har nå krysset Himalaya, og kommet inn på en del av Silkeveien. Nubra Vally ligger mellom Himalaya og Karaharam fjellkjeden.
Nubra Vally åpnet seg som en vid dal dekket av rullesteiner og sand. Etterhvert dukket det opp grønne partier. Veien gikk oppe i skråningen med en bred elv i bunn. Veien er ganske smal. To motorsykler passerer hverandre fint; en bil og en motorsykkel går også greit. Kommer det en lastebil begynner det å bli trangt, og en bil mot en lastebil går ikke. Langs veien vokser det lavendel – eller noe som ser ut som lavendel når man durer forbi i en hastighet på mellom 40 og 120 km/t.
Over fjellpasset så vi to flokker med Yak-okser, en på hver side av fjellet. Vi stoppet midt blant dem og fikk tatt noen bilder. Vi så også en liten flokk med villhester. Kommentar fra Jens: «Det gikk kaldt nedover ryggen med tanke på at de skulle komme gampene over veien.» Vi måtte også i dag tråkle oss forbi en flokk med geiter/sauer. Det var også flere som syns det var et spektakulært skue å se 23 sykler snirkle seg nedover serpentiner svingene etter passeringen av passet.
Etter litt feilnavigering fant vi også fram til nattens overnattingssted, Silk Route Cottages.
Sett av Randie Emmaus 16:50
Kommentarer